Våknet med en klump i halsen

Det var den tredje natten på rad hvor jeg gråt meg i søvn. Hodeputen var søkkvåt, og jeg hev stadig etter pusten. Men etter et par tre piller roet ting seg litt, så jeg falt i søvn.

Det er rart det der med søvn. Den pausen man får, og som er så viktig for oss alle. Det er merkelig hvordan underbevisstheten jobber på spreng samtidig som kroppen slapper helt av. Og så går tiden så fort. På et blunk er natten over.

Rart, fint, og kanskje litt skremmende.

I dag er en sånn dag hvor jeg skulle ønske at jeg bare kunne sove meg gjennom den. Kanskje aller helst sove gjennom 100 år. For det var akkurat som om hodet mitt ble satt på pause i natt, men da jeg våknet var alt det samme. Klamme hender, kump i halsen, og tårer i ansiktet.

Det gjør vondt, og det eneste jeg vil er å trykke på pauseknappen igjen. For virkeligheten er tøff. Kanskje litt for tøff for meg. Hvertfall slik ting er nå.

Jeg husker så godt fra da jeg var liten. Da ting var vondt og vanskelig hadde jeg et hemmelig knep. Jeg pleide å lukke øynene, telle til tre, og ønske meg vekk til et annet sted. Et sted som bare var trygt og godt. Et fristed.

Så i dag lukker jeg øynene, og teller til tre. En, to, tre. 

#elineredderverdenlitt #psykiskhelse #psykiatri

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg