Tom for ord, men full av følelser

Har jeg mistet språket? De er der alle sammen. Alle ordene. De vil så gjerne ut.

Hvorfor gråter jeg? Jeg er ikke lei meg, ei heller glad. Men det bobler over.

Det er tross alt bedre å være alene å kjenne seg ensom, enn det er å være sammen med andre å føle seg alene.

Best å ikke stole på noen. Man kan aldri vite.

Vær snill å kom tilbake, var det noen som sa. Du må lete der du står.

Tenk hvis livet var som en natt i Frognerparken. Alene. I skumringen. Med alle blomstene.

Fint? Trist? Jeg vet ikke.

Men jeg prøver. Igjen, og igjen. Og igjen.

Alt kommer til å ordne seg. Jeg vet det. 

– Eline

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg