Jeg har aldri sett elg

Bortsett fra russen som spilte dunk-dunk-musikk i det fjerne så var alt så veldig vakkert. Den grønne fargen på trærne. Lukten fra bålet og naturens magiske støv. Lyden av fuglekvitter. Det var nesten så jeg brøt ut i sang. Det var faktisk nesten så jeg kjente på julestemning, og det i mai måned.

For det er noe med naturen. Det er noe helt magisk. Noe som rører meg. Og det rører meg dypt inni hjertet. Jeg tror ikke jeg er alene om å kjenne på dette ettersom føttene treffer marka. Når jeg trekker ned luft fra skogens grønne lunger, da skjer det noe. Kall det gjerne magi.

Det som skjer med meg er at jeg blir tilstede. Sansene blir skjerpet, og befinner meg plutselig midt i et mindfullness-kurs, uten selv å vite om det. Glem rosinen du ellers måtte sutte på 20 minutter for å kjenne etter fasong og smak. Vi har naturen. Den er der for meg, og den er der for deg.

Kall meg Villmarkens datter. Kall meg sprø. Men egentlig er jeg er bare Eline. Noen tror kanskje det har klikket for meg, som i perioder tilbringer mer tid ute i naturen enn i mitt eget hjem. Men det hele er så enkelt som at jeg søker ro.

For noen dager siden ble jeg gjort oppmerksom på en låt som heter Jeg har aldri sett elg, sunget av det norske bandet No.4. Første verset går slik:

 

Jeg burde kanskje reist hele jorda rundt, med kun en sekk på ryggen

Krysset ørkener og hav og besteget andre fjell enn Galdhøpiggen

Men for meg er Norge passe

Stort og flott og fullt av masse jeg håper å få se

Fra høye fjell til små kommuner

Dype skoger og blå laguner vide vidder og bratte tjuv

Stavkirker og gravplasser og tun

Og jeg har aldri sett elg

 

Siden jeg ble oppmerksom på denne perlen av en låt så har den gått på konstant repeat på mine ører. Låten treffer meg midt i hjertet. For den beskriver mye av det jeg i så lang tid har følt på.

 

Jeg burde kanskje reist langt vekk fra min familie en stund

Men jeg elsker dem så veldig mye så jeg ser ingen grunn

Det er jo her jeg hører hjemme, og det kan jeg aldri glemme

Når jeg reiser bort

Fra min seng, og dyne og pute

Finnes ikke bedre sted å sove der ute

Så takk jeg blir her i Oslo

Marka er eksotisk nok for meg

Der kan jeg kanskje se elg

 

Naturen er der hele tiden. Du kan lukke øynene uten at den forsvinner. Vi må bare ta vare på den, for den tar i aller høyeste grad vare på oss.

#elineredderverdenlitt #mindfulness #helse #natur #marka #utno

4 kommentarer
    1. Jøss, den sangen har jeg ikke hørt! Det må sjekkes ut =) Det er virkelig skjønt i naturen nå! Så deilig det ser ut å ta med seg hengekøya ut! Jeg fikk en ticket-to-ride til jul selv, men har ikke rukket å ta den ut ennå, på grunn av eksamen… men åh, snart!! Kos deg masse på tur! Jeg tror ikke noe mindfullnesskurs med rosiner kan gi noen bedre opplevelse.

    2. Åh den sangen har virkelig også truffet meg <3 Den setter så ord på alt vi tar for gitt her vi bor i dette fantastiske landet!

    3. Eline, “villmarkens datter”. Heldig er du som har funnet deg så fint sted ute i naturen, og blitt venn med den, en bedre venn er vel vanskelig å finne. Det er en du alltid kan stole på.
      Best

    4. Jeg har ikke hørt sangen, skulle nok gjerne det for fortsettelsen som du har skrevet er nydelig. Det ligger så mange dype tanker bak hvert ord. Jeg ble veldig rørt av den også litt glad. For noen vakre tanker du har om folk, natur og mer..TAKK!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg