Lite visste jeg, at det var livet jeg mistet

Jeg sammenligner meg selv med andre. Det er en stygg uvane jeg har. Men jeg er ikke alene om å gjøre dette. Jeg er heller ikke alene om å kjenne på tristhet, skam, eller sinne, som følge. Vi er da bare mennesker alle sammen. Mange rundt meg på min alder er gift, har kjøpt bolig, har bil, kanskje hund, og ikke minst barn. Jeg vet ikke om eggstokkene mine fungerer engang.

Jeg nærmer meg de skumle 30 nå, og jeg har enda ikke fått meg en utdannelse. Med fare for å høres bitter ut, så har jeg ikke kjæreste heller.

Nå skal det sies at jeg har møtt min motgang, og at det kanskje kan forklare hvorfor jeg, i en alder av 27, er på et litt annet stadium enn gjennomsnittet. Men alle har da utfordringer. Alle møter da motgang. Men i det siste har jeg hatt tanker som: Hva er galt med meg? Hvorfor har jeg ikke kommet lenger? Og det gjør så forbanna vondt.

Nylig var det en som sa til meg at jeg skulle være glad for det jeg hadde, at jeg skulle være fornøyd med det jeg hadde fått til. Og at jeg, på mange måter, kunne være stolt av meg selv. Vedkommende hadde så rett så rett. Jeg skjønner at også jeg må stikke fingeren i jorda noen ganger så jeg skjønner hvor jeg kommer fra.

Men det er så viktig å drømme. Vi trenger det alle mennesker. Noe som driver oss fremover her i livet. En motivasjon. Noe som gjør at vi ønsker å stå opp om morgenen.

Så hva drømmer jeg om?

Jeg drømmer om trygghet jeg. Et trygt og godt hjem. Det behøver ikke være så stort, men akkurat passe. Jeg drømmer om en familie. Noen å være glad i. Den behøver ikke være så stor, men akkurat passe. Jeg drømmer om en utdanning som kan gi meg en jobb. Den behøver ikke være så stor, men akkurat passe. Akkurat passe for meg.

Man kan jo si at jeg henger litt etter i dette samfunnet. Av naturlige årsaker er jeg litt bak.

For i stede for å drikke champagne på byen har jeg svelget tabletter på lukket avdeling. I stedet for å sjekke opp potensielle kjærester har jeg skrevet mestringsplaner for kriser. I stede for å ta ferdig utdanning og bli kjent med medstudenter har jeg blitt kjent med psykiatere.

Lite visste jeg at det var livet jeg mistet.

Jeg vet jeg kan høres en smule depressiv ut nå. Men det er bare tanker. Og tanker er ikke farlige. Her kommer det noen flere. Jeg er jeg redd jeg har mistet muligheten til et såkalt normalt liv. Det jeg har ønsket meg aller mest her i livet. En del av meg vet jo at det aldri er for sent. En del av meg drømmer jo videre om både familie, rekkehus, og stasjonsvogn. Men kan det virkelig skje meg? Ligger det i mine kort?

 

#elineredderverdenlitt #psykiatri #psykiskhelse #mentalhelse #helse #midtlivskrise

9 kommentarer
    1. Som å lese mine egne ord, bare med litt mer optimisme! Jeg har nådd det punktet hvor jeg har akseptert at livet er dritt men at jeg like så godt bare kan gjøre det beste utav de årene som gjenstår.

    2. Det ville vært noen andres liv, om du ikke levde det livet du lever. Jeg er sikker på at det er noen der ute med familie, barn, stasjonsvogn og rekkehus som ønsker de hadde hatt mer tid på å finne seg selv. Kanskje de har problemer som tar de igjen og finner ut at de ligger etter på disse. Du er god akkurat som du er, ønsker deg lykke til med drømmene 🙂

    3. Kanskje er det slik at de som har kjempet mye kan tenke at de sitter igjen med lite, men vet ikke om det er helt sant. Jeg har møtt endel vennlige personer som har opplevd mer enn det som er vanlig å oppleve i livet, og felles for dem er at de har mer varme i seg enn det som er vanlig; litt mer forståelse, litt mer medmenneskelighet.
      Selv om ikke alle kjemper store konflikter i seg selv så er konflikt, indre og ytre, ganske vanlig. Konflikt er overalt. Konflikt er livet i framgang, som støter på utfordringer og problemer, som gjør feil, som klarer og mestrer, som finner løsninger og svar, som vokser og gror. Konflikt er livet som korrigerer seg selv.
      For mange år siden traff min venn sin store kjærlighet mens jeg trodde jeg fant min, opptil flere ganger, dynket i alkohol og dårlig dømmekraft. Min venn ble samboer med sin store kjærlighet, de flyttet sammen, fikk barn, forlovet seg og flyttet bort fra byen. Har tenkt på hvor heldig han har vært, som fant en han kunne leve sammen med, som han kunne bygge noe noe sammen med, noe som har resultert i at han over en periode har blitt et tryggere og bedre menneske. Fikk nylig vite at de har flyttet fra hverandre. Dagen før tenkte jeg en tanke jeg tenkte at jeg burde huske på: det kan være at man etter mange år i et forhold går fra hverandre, og så glemmer man hvor viktig det er at man var sammen med akkurat den personen, i akkurat den perioden i livet sitt. Det viser seg i alle fall at de man tror har det bra også opplever konflikter, de har også sine personlige utfordringer.
      Men med tanke på gode ting i livet, så er min opplevelse av dem slik: gode ting skjedd mange ganger, helt uventet og helt sånn plutselig.

    4. Stå på Eline!
      Jeg skjønner det er hardt i blant, særlig når man får tilbakefall. Vet akkurat hvordan det er.
      Vær tålmodig og hold håpet oppe. Også må du huske at du blir sterkere for hver gang og lærer mer om hvordan du skal klare å holde balansen. Det er klart at du kan få deg et normalt liv! Aldri gi opp!<3

    5. Nei men Eline da. Du må ikke gi opp så lett.
      Tenk på hva du har oppnådd: Du har en blogg som mange leser, du har hatt møte med statsministeren, du skriver artikler som blir publisert i aviser og i fagpressen.
      Og du har ressurser som få: Du skriver fantastisk bra, du er helt opplagt over gjennomsnittlig intelligent, og du er en meget tiltrekkende ung dame.
      Klart du kan få deg familie, rekkehus og stasjonsvogn hvis du vil!
      KLART DU KAN!
      Roger

    6. Kjære Eline.
      Jeg kjenner meg igjen i disse tankene. Det gjør alle i større eller mindre grad, som du sier er vi jo bare mennesker.
      Noe jeg har blitt bevisst på de siste årene, er at vi ikke sammenligner oss med alle vi ser rundt oss – vi velger ut de som skiller seg fra oss, som har det vi vil ha. Du ser de som har hus, utdannelse, bolig, kjæreste veldig tydelig – de som er single, som ikke får lån pga for lav inntekt, som sliter med studier osv (som dermed ligner litt på ens egen situasjon) blir ikke like tydelige.
      Jeg merker det ekstra godt på treningssenter. Man vil være godt trent og gjerne ha litt muskler, at ikke treningsklærne skal sitte som pølseskinn og bule på feil steder (et vanlig problem når man går opp i vekt og ikke gidder å kjøpe nye klær) osv. Og de jeg legger merke til, er de veltrente. De som har definerte muskler og kunne vært modeller for et eller annet klesmerke, som har full kontroll på alle øvelser og tydeligvis har gjort dette lenge. Ikke de som er på mitt eget nivå, som er utrente, som knøler med apparatene, som veier litt ekstra – som er der fordi de vil trene seg opp. Som meg.
      Eller at jeg er opptatt av de som får reise mye, som får sett og opplevd alt mulig jeg har lyst til å gjøre, men ikke har mulighet til. Fordi det koster for mye, fordi jeg ikke har nok ferie, fordi jeg ikke bare kan dra avgårde og bli borte lenge. Istedet for å tenke på at jeg har mange år igjen å reise på, og allerede har opplevd mye som betyr mye og er/ har vært positivt for meg. Jeg blir så utålmodig og vil at drømmene skal oppfylles NÅ, ikke senere.
      Så var det denne fingeren i jorda, da. Stopp og tenk deg om. Utålmodighet til side – flytte fokus. Hva er positivt nå? Selv om jeg ikke får gjort alt jeg vil, så fort jeg vil, er det gode ting rundt meg likevel. Hele tiden. Hvis jeg bare ser dem, istedet for å se etter det som ikke er der.
      Klem!

    7. Godt innlegg! Håper dine drømmer går i oppfyllelse, og husk og aldri gi opp!
      Jeg har nettopp startet blogg etter å ha jobbet i flere år i psykiatrien. Det er viktig å ta opp disse tema som dessverre er så tabubelagte.

    8. En liten kommentar fra siden: Fikk et godt råd en gang: Aldri aksepter at diagnosen er en livslang diagnose. Det går an å bli frisk!!!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg