Kan jeg være min egen terapeut?

Så Eline, har du det bra? Har du husket å ta medisiner? Sover du bra?

Tre ledende spørsmål på rappen. Det var i påsken at jeg lå i fosterstilling og gråt. Jeg mener, hulket. Jeg ventet på dagens lyspunkt, som var en telefon fra hjemmetjenesten. De ringte et par timer senere enn vanlig.

Så Eline, har du det bra? Har du husket å ta medisiner? Sover du bra?

Ja, ja og ja. Tre løgner på rappen. Det ble rett og slett ikke rom for å svare ærlig. Ikke tid. Hvertfall slik jeg opplevde det.

Så Eline, hvordan har du det egentlig?

Jeg har det bedre og bedre. Det er ikke en løgn. Det er fakta. Jeg lærte en gang at når ting ikke gikk helt greit så skulle man svare at det gikk bedre og bedre. Rett og slett fordi det svaret gjør noe med holdningen våres.

Jeg har sagt fra meg hjemmehjelpen og prøvd å slutte med medisiner. Det siste, uten særlig suksess.

På tide å gjøre noe med dette. Hva ville jeg sagt til min beste venn som slet litt en periode?

Hva gjør deg glad, Eline? Og kan du gjøre mer av det?

Ting jeg kan gjøre på egenhånd. Det beste må jo være å kunne bli glad uten å være avhengig av andre.

  • At våren er her gjør meg glad. Jeg er nok ikke alene om å sette pris på fint vær, sol og varm luft. Ikke bare er det mer insta-vennlig, det gjør jaggu noe med humøret også. Jeg elsker at vi har årstider. Forandring fryder!
  • Å sitte i parken en fin dag gjør meg glad. Gjerne i flere timer. Jeg kan pakke en liten sekk med noe jeg liker å spise/drikke, litt skrivesaker, og et pledd. Jeg kan drømme meg helt bort med musikk på ørene, å skrive helt til solen går ned.
  • De som kjenner meg godt vet hvor mye jeg elsker å gå på kafe. Nå har det faktisk nådd et punkt hvor jeg omtrent får abstinenser om jeg ikke er på kafe hvertfall en gang om dagen. Jeg ser det nesten som en plikt. Det er ikke det at jeg er så himla glad i kaffe. Men det er bare det at jeg er så innmari glad i mennesker. Jeg liker at det er litt liv rundt meg. At jeg har noe jeg kan fokusere på. Noe annet enn meg selv. Det er nesten så jeg burde fått det på blå resept. Det minner meg på at jeg skal ta det opp under neste terapitime.
  • Jeg elsker musikk. Jeg er veldig glad i synge, men det er ikke alltid jeg har mot nok til å gjøre det. Som liten var det to ting jeg ville bli – flyvertinne og popstjerne. Siden jeg i dag ikke er noen av delene har jeg litt av en jobb foran meg.
  • Å fotografere. Enten det er naturen, andre mennesker, eller meg selv. Når jeg tar med meg kameraet går jeg inn i en slags modus hvor jeg mister tid og sted. Og den eneste virkeligheten som finnes er mellom meg, kameralinsa og motivet.
  • Jeg har fleipet litt med å kalle meg selv for Villmarkens datter. Men i løpet av 2017 var det jammen det jeg ble. Noen trodde det hadde klikka helt for meg, mens andre kjente seg igjen og forstod ønsket mitt om å puste inn naturens pauser.

 

På tide å dra fram egne triks.

Du vet hva som må til Eline. Balanse. Ja, den jævla balansen. Mat, aktivitet, søvn, og medisiner. Så enkelt og så vanskelig på samme tid. Dette syns jeg åpenbart at er mest vanskelig. Siden jeg ofte feiler på dette. Den jævla balansen. Det viser seg gang på gang at det er balansen jeg trenger hjelp til. Det er greit. Jeg kan akseptere det.

Men jeg ønsker også å være min egen terapeut. Litt for å avlaste den skjønne terapeuten min, som aldri gir meg opp, men kanskje mest av alt for min egen selvfølelse. Så hva kan JEG gjøre for min egen psykiske helse? Hva kan Eline gjøre for seg selv?

Det jeg kan gjøre er å bevisstgjøre meg selv på de tingene som gir meg glede her i livet. For så å gjøre mer av de tingene. Jeg kan bevisstgjøre meg selv om det i livet som gir meg følelse av mestring, å gjøre nettopp mer av det.

Dette ble en slags huskeliste/påminnelse til meg selv. Om hvordan jeg selv kan ivareta min psykiske helse.

Husk at vi alle er forskjellige. Selv om vi alle har en psykisk helse, er vi like forskjellige som vi er like. Det viktige er å lytte til seg selv, finne ut av hva som kjennes bra, og gjøre nettopp mer av det. (Så lenge det ikke går ut over andre. Jmf. Kardemommeloven).

#elineredderverdenlitt #psykiatri #psykiskhelse #helse #mentalhelse #ærlighet 

2 kommentarer
    1. Du har lært mye, så du klarer nok langt på vei å være din egen terapeut. Du vet hvilken medisin du skal ta og hvor mye. Det er kjedelig å være avhengig av andre. Men det er godt å ha noen å snakke med. Det har en større vekt om andre snakker til deg eller om du snakker til deg selv. så vær forsiktig med å si ifra deg den hjelpen du kan få, det betyr så mye, og har du et godt forhold til noen du kan stole på, mener jeg et betyr all verden. Selv om det er kjedelig å være avhengig av dem, så er de gode å ha.

    2. Det som er så sykt fint med å bare sitte i parken er at man kan vær hvem som helst. Ingen av dem som går forbi stempler deg som en diagnose eller lidelse. Man er bare en parksitter.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg