Gjesteinnlegg – Å male et egg

Påsken er rett rundt hjørnet. Jeg sitter i stua til bonuspappa i Moss. Huset er stille og alle har trukket seg tilbake til sitt. Bonuspappa sitter å ser på tv mens mamma sitter ute og drikker kaffe. Jeg sitter ved stuebordet med en eske i hendene. Stort stuebord og liten eske i hendene. Esken inneholder to egg, pensel og små beholdere med maling. Malesett for barn hvor du kan dekorere eggene selv og henge opp de opp med snor som følger med. Jeg åpner esken og legger ting utover bordet for å inspisere hva jeg har å jobbe med.

Det første jeg legger merke til er at penselen er billig og hårene må trimmes med saks hvis jeg skal ha noen mulighet for å bruke den til å male små dekorative ting. Spretter beholdere og kikker på malingen. Nyansene på fargene er stilige og jeg smiler mens jeg kjenner jeg blir ivrig til å male. Jeg går på kjøkkenet og henter saks, et glass med vann og tørkepapir. Klar til å male. Jeg har noen ideer for hvordan jeg vil dekorere eggene mens jeg klipper til penselen.

Dette er ikke mitt første malesett. Selv i en alder av snart 27 så syns jeg disse konseptene er morsomme å dille med. Soduko, kryssord, malesett, puslekryss og tegnebøker er mer av kategorien jeg alltid har vært glad i. Riktig tid og sted kan jeg være kreativ og virkelig fordype meg i disse ulike tingene. Riktig tid og sted er nøkkelord. Når jeg var ung var all tid og sted riktig. Jeg ble sjeldent rastløs og kunne sitte med noe kreativt i mange timer. Det var da.

Nå sitter jeg i stua til bonuspappa. Tid og sted er riktig. Stua er rolig og påsken er rett rundt hjørnet. Dette er jo et konsept jeg er glad i. Jeg begynner å krangle med meg selv om hvilken farge det første egget skal ha. Hva som er mest påske, eller hva som passer best i stua til bonuspappa. Så flirer jeg av meg selv fordi jeg er 26 år og skal male egg jeg tror noen kommer til å henge opp. Så bestemmer jeg meg for å drite i dumme tanker og hvis jeg skal male så maler jeg. Men hvilken farge ble jeg enig med meg selv om å bruke? Jeg blir usikker. Sur fordi fargen skal stemme. Det ene egget har et motiv med en hane og en høne på. De står på en gressplen med blomster rundt seg. Gresset må være grønt og hanen må ha rød kam. Må og må. Tidligere på dagen snakket jeg om fargene. Bonuspappa nevner at det er ikke så viktig å ha realistiske farger på egget. At jeg kan ta hvilke farger jeg vil. I øyeblikket tenker jeg at da bryr han seg ikke om utseende på egget. Samtidig som jeg blir lettet over at presset for at ting ikke skal være perfekt.

Disse tankene kommer og går om hverandre i løpet av to minutter. Fra jeg har åpnet esken og tatt ut innholdet til jeg går på kjøkkenet for å finne saks og et glass med vann. I mitt hode er det full krig. Jeg blir enig med meg selv, uenig med meg selv til å tenke på bonuspappa og hans mening. Jeg tar meg selv i tankemønsteret jeg har fanget meg selv i. Det tar nesten fem minutter før jeg innser hva det er jeg egentlig holder på med. Hvor destruktiv jeg er ovenfor meg selv når det kommer til et malesett der anbefalt aldergrense er 12 år.

Jeg setter i gang og maler. Tar de fargene som føles riktig ut der og da. Bestemmer meg for at egget med kanin motiver blir for vanskelig å male på grunn av detaljene og billig pensel. Jeg åpner den hvite malingen og maler over motivet. To til tre lag og drar til meg en lysestake som jeg kan bruke til å henge egget på mens det tørker. Jeg går løs på det andre egget med hønen og hanen. Jeg angrer på fargevalget fordi blåfargen er mørkere enn jeg trodde. Jeg har ødelagt begge fuglene med stygg blå. Jeg henger det andre egget på lysestaken og gir opp. Jeg lukker beholderne til malingen og slår ut vannet. Vasker penselen godt og tørker den med papir så den er klar for i morgen.

Jeg reiser meg og tar på meg skoa. Mens jeg drar på meg jakka kommer bikkja gående og skjønner tegningen. Jeg går på automat og følger bikkja . Hun går til høyre bortover veien og jeg følger etter. Vi går i fem minutter til vi kommer til skogkanten. Jeg vil inn i skogen og bare gå. Tankene er i hundre, de irriterer seg over blåfargen jeg klarte å ødelegge. I enden av veien står det en mann med motorsag og hørselvern. Han blokkerer veien inn til skogen ved å gå frem og tilbake. Det bråker og han ser ikke meg. Jeg stopper opp og gråter. Nå er det nok. Jeg prøver å stikke av. Igjen. 30 minutter etter at jeg åpnet esken så har jeg ikke stoppet å straffe meg selv. Fordi dette er en del av meg. Å ikke gi slipp på hva jeg mener er riktige farger eller hva jeg gføler at jeg gjør feil. Jeg skulle egentlig ikke vært i stua til bonuspappa. Jeg skulle egentlig vært her i morgen. Men jeg satt hjemme og noe endret seg. Enda en endring som er vanskelig å håndtere. Så jeg stakk av. Fra leiligheten i Drammen til bonuspappa i Moss. Jeg stikker av fra det vanskelige. Da er det vanskelig å tilgi seg selv for å male eggene riktig.

Av Helene Bruerberg Karlsen

#psykiskhelse #mentalhelse #helse #gjesteblogg #gjesteinnlegg #påske

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg