Vi har bare hverandre

God påske da, Eline! Jo takk, i lige måde!

Det kommer helt spontant. Hvertfall for meg. Jeg spyr det ut helt uten å tenke. God jul. Gratulerer med dagen. God sommer. Og nå, god påske.

Tanken er vel god. Men hvem bestemte egentlig at disse høytidene skulle være gode? Vedkommende har i så fall gjort en stor feil, for jeg vet med sikkerhet at disse høytidene ikke blir gode for alle.

Høytider betyr kanskje ferie. Fri fra skole og jobb. For noen betyr det hyggelige stunder med familie og venner. Kanskje denne påsken betyr fine skiturer, artige brettspill, og ikke minst god mat. Kanskje. Men kanskje ikke.

Høytider kan, for veldig mange mennesker, bety noe helt annet. Kanskje betyr høytider som jul og påske angst. Angst for å være alene. Kanskje betyr disse helligdagene ensomhet. For veldig mange kan denne påsken bety et overforbruk av alkohol. Det er mange som bruker alkohol for å dempe følelser. Og kanskje blir følelser forsterket i høytider hvis stillheten stormer som verst.

Høytider, som påsken, kan være veldig fin for veldig mange. Det er bra. Men vi har bare hverandre. Vi er nødt til å strekke ut både armer og bein til mennesker som ikke har det så bra. Vi må passe litt ekstra på hverandre i perioder som dette.

Jeg vet at høytider kan bety noe helt annet en ludo og marsipan for veldig mange mennesker. Jeg vet det, for jeg har selv vært i den andre enden av skalaen. Jeg har selv telt kalorier for å kontrollere det eneste jeg kunne i livet mitt. Jeg har selv løpt inn på badet for å kaste opp påskegodteri. Jeg har selv helt ned vinflaske nummer to kun for å slippe og føle.

Jeg har selv telt hvor mange glass med rødvin enkelte har fått i seg. Jeg har selv passet på språket og tonefallet mitt for ikke å gå inn i enda en diskusjon. Jeg har selv gjemt meg på rommet med hender dekket over begge ører. Jeg har selv vært vitne til misbruk i ferier, og latt som ingenting da skolen begynte igjen.

Det som virkelig er trist med dette er at jeg ikke er unik i min historie. Det finnes så mange mennesker som strever. Og de strever kanskje ekstra under høytider som dette. Det er noe å tenke på.

Vi må tørre og bry oss om andre mennesker. Vi må snakke sammen. For vi har bare hverandre.

I slike høytider som dette blir jeg litt ekstra tankefull (om det går an). Denne påsken har jeg tenkt mye på dette med å vokse til. Altså, bli voksen. Når er man egentlig voksen? En av mine aller beste venner sa en gang til meg at jeg var voksen når jeg kjøpte dopapiret mitt selv, og når jeg hadde et eget fruktfat. Vel, jeg nærmer meg 30 nå og har både dopapir og fruktfat. Likevel føler jeg meg ikke helt voksen.

Jeg har tenkt mye på forventninger jeg har. Forventninger til andre mennesker. At jeg kan ha et knippe forventninger til noen bestemte mennesker, også blir jeg veldig skuffet når de ikke står til forventningene. Er det voksent?

Jeg har tenkt en del på å sette grenser. Si nei til folk som påvirker meg negativt. Men hvem bestemmer egentlig hva som påvirker meg negativt? Er det meg selv og min slitenhet? Eller er jeg blitt for sær fordi jeg begynner å vokse til? Jeg ønsker jo å se det aller beste i alle mennesker. Men det tro jeg vi alle kan bli bedre på, inkludert meg selv. Voksen eller ei.

Jeg har tenkt mye på hvor heldig jeg er, og har vært, tross alt. Jeg har både venner og familie som jeg vet er glad i meg. Og selv om ting har vært litt turbulent i perioder, så er det jo det som er det vi kaller livet. Er det ikke?

Jeg håper at du som leser dette tenker deg om en ekstra gang før du ønsker andre en god påske, god jul, eller du gratulerer de med dagen. Om du kjøper ditt eget dopapir eller eier ditt eget fruktfat, det spiller ingen rolle. Du er god nok uansett.

Men vi har bare hverandre, og det må vi passe på. 

#elineredderverdenlitt #psykiatri #psykiskhelse #mentalhelse #helse #påske #høytider

5 kommentarer
    1. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg vet hva det er å ikke ha det godt. Jeg kan også med hånden på hjertet si at jeg ikke ser noe galt med å ønske andre (noe) godt, som jeg har fri vilje til å gjøre. Ikke bare har jeg fri vilje til å ønske andre en god morgen, men jeg skal med rak og rettet rygg stå ansvarlig for dette og lignende ønsker.
      Fri vilje er å kunne velge fritt mellom de valgene man klarer å se foran seg. Fri vilje og ansvarlighet hører sammen og er som en mynt med to sider – som kan fornektes – men de fortsetter uansett å eksistere. Individuell ansvarlighet er: å svare for sin frie vilje – det er å ha et jevnt og kontinuerlig fokus på sin frie vilje – skal jeg bruke den til å være egoistisk eller skal jeg vise hensyn til andre?
      God påske!

    2. Du skriver så fint, Eline. Jeg merker at tekstene dine griper meg. Jeg blir både glad og trist samtidig når jeg leser det du skriver.
      Håper du får en fin påske tross alt!
      Roger

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg