To skritt fram, og ett tilbake

Da jeg våknet i dag luktet det ikke antibac. Det luktet nyvasket tøy og kaffe. Det luktet hjemme. Da jeg våknet i dag så jeg ikke fire hvite, tomme, vegger. Jeg så vegger med farger og bilder på. Jeg så hjemme. Da jeg våknet i dag visste jeg at jeg kunne gå ut akkurat når jeg ville. Da jeg våknet i dag visste jeg at jeg var hjemme.

I dag har jeg bursdag. Jeg fyller 27 år. Det er en bragd i seg selv, spør du meg. Jeg er ikke ute etter flere gratulasjoner. Jeg skriver dette i dag for å minne meg selv på hvor langt jeg har kommet, noe som er en gave i seg selv. Noen ganger trenger man påminnelser. Og noen ganger må man ta det ansvaret selv.

Jeg feiret både 25-årsdagen min og 26-årsdagen min inne på psykiatrisk avdeling. Ingen ønskedrøm. Ja, så møter jeg noen humper i veien en gang i blant. Men det gjør vi alle. Jeg er bare et menneske jeg også. Og vi mennesker gjør feil. To skritt fram, og ett tilbake.

Livet er ment for å feile. Det er slik vi lærer. Og jammen har jeg lært mye i mitt 27-årige liv.

I utgangspunktet er jeg ikke så veldig opptatt av å feire bursdager, men jeg ville lyve hvis jeg sa det ikke betydde noen ting. Det er selvsagt stas med litt oppmerksomhet, godt selskap og gaver. Jeg er ikke noe annerledes bygd slik. Men det å ferie tiden som går, som du aldri får igjen, det har jeg aldri helt sett poenget med.

Sånn bortsett fra det er jeg alltids med på en feiring. Og la oss stikke fingeren i jorda. La oss være ærlige med oss selv. Det finnes (nesten) alltid grunner til å feire et eller annet. Det er bare ikke sikkert man ser det så godt bestandig. 

I dag ser jeg. Bursdag eller ei. Jeg ser.

#elineredderverdenlitt #psykiatri #psykiskhelse #bursdag

4 kommentarer

Siste innlegg