Hjertesaker i psykiatrien del IV – Kommunikasjon

Hva jeg finner godt, og hva jeg opplever at har hjulpet meg, er det ikke sikkert at vil være like godt for andre. Vi er alle forskjellige individer. Vi opplever alle ting forskjellig. Likevel har jeg stor tro på at vi har en del ting til felles. Da tenker jeg spesielt på hvordan vi ønsker å bli møtt når vi er på vårt mest sårbare. Hvordan vi kommuniserer med hverandre har så uendelig mye å si.

Jeg vet ikke hvordan du eller dine er når sykdom rammer. Men vi trenger alle mennesker å bli sett. Frisk som syk. Vi trenger alle å bli trodd på. Vi trenger alle å bli hørt. Når jeg har vært på mitt verste har jeg omtrent ikke sett forskjell på opp og ned. Det siste jeg trenger da er at folk stresser seg opp, kjefter, og trekker seg unna meg. Men dette skjer. 

Jeg kan huske så mange ganger jeg har ønsket å bli tatt på alvor. Det er ikke alltid jeg har hatt den følelsen. Men som regel har jeg sittet igjen med en følelse av å ha blitt tatt på alvor. Hva skal til for at jeg får den opplevelsen? Vel, at ingen ler av meg. Uansett hvor mye sprøtt jeg har hatt å si så har jeg blitt lyttet til. Små ting som blikkontakt, gode oppfølgingsspørsmål, og ikke minst kroppsspråk har enormt mye å si.

Noen ganger får jeg en følelse av at alt jeg gjør og sier blir sett i lys av en diagnose. Kanskje blir det det og. Men skal man bygge tillit blir det viktig å ikke bare snakke om symptomer, medisiner, og sykdom.

Er det noe jeg har erfart og kjent på betydningen av så er det at det går an å være personlig, selv i psykiatrien. Det går an å være personlig uten å bli privat når man jobber med sårbare mennesker. Jeg tror at ved å dele litt av seg selv så ufarliggjør man en situasjon som kanskje ellers er rimelig anspent.

Jeg har tidligere hevdet at bruk av humor kan være like viktig som medisiner. Dette står jeg ved. Det er  ikke farlig å le. Det finnes mer enn nok alvor i livet fra før. Vi trenger derfor de pausene som humor og latter kan gi oss. Humor kan i mange tilfeller fungere som en sikkerhetsventil hvis trykket blir for stort, og jeg vil påstå at det også kan bidra til bedre kommunikasjon. Noe som ofte trengs.

For hva skjer egentlig når vi ler? Jo, vi utløser endorfiner, kroppens eget lykkehormon. Og vi slapper av. Det beste av alt er at det er helt gratis, og at det er fri for bivirkninger.

Men hvordan få til dette uten at det blir kleint og unaturlig? Mange vil kanskje tenke at de ikke tør å prøve. Kanskje man er redd for å trå feil. Men er det så farlig? Vi er så heldig at vi har språk. Vi kan da si unnskyld. Vi er alle bare mennesker. Det tenker jeg er noe av det viktigste å huske på i møte med andre.

Det er så viktig å ta pasienten på alvor. Jeg får ikke understreket det nok. Skal man få til en god dialog, og en positiv utvikling, er god kommunikasjon helt essensielt. Dette krever noe fra begge parter. Ingen tvil om det. Men maktbalansen vil alltid være skjev i helsevesenet, og det merkes. Det er behandlere som har makt til å styre samtalen, og som har makt til å fatte vedtak. Dette kan prege kommunikasjonen videre. Kanskje kan det bli en enveisgreie, og til og med føles unaturlig. Dette er det viktig å være obs på.

Empati og ydmykhet er to store, flotte ord. Og i denne sammenheng vil jeg fremheve de enda mer. Det er så viktig at man som pasient blir møtt med empati og ydmykhet. Det skaper nemlig trygghet. Og trygghet må da være noe av det viktigste i en sårbar situasjon.

Som helsearbeider tenker jeg at evnen til å kunne sette seg inn i hvordan andre mennesker opplever sin situasjon burde være et klart krav før ansettelse. Når det gjelder ydmykhet så er jeg redd en del faktisk ikke vet hva det innebærer. I følge Wikipedia betegner ydmykhet en persons egenskap ved at hen personlig viser beskjedenhet i forhold til omverdenen.

Empati og ydmykhet er nok viktige egenskaper for alle mennesker, men jeg vil påstå at det blir spesielt viktig å ha for de som jobber på sykehus.

Men sånn helt konkret. Hva er egentlig god kommunikasjon? Det er vanskelig å svare på. Og kanskje enda vanskeligere, hva er god kommunikasjon på et psykiatrisk sykehus? Som en liten oppsummering kommer noen linjer til alle som jobber i helsevesenet.

 

Kjære helsearbeider

Snakk på et språk vi pasienter forstår. Vi vet du har mye å tenke på, men det har vi og.

Gi oss all informasjon vi har krav på, og gi den på en ordentlig måte. Vi vet du har mye du skal gjøre, men bruk god tid på oss. Vi trenger det.

Vær oppmerksom på kroppsspråket ditt. Vi legger merke til ting, og det kan gjøre oss usikre.

Ikke bare se sykdom og diagnoser, se hele oss. Tenk på hvordan du selv ville blitt behandlet hvis du var oss. Pass på at du bruker de empatiske evnene jeg vet du har. Og husk at du bare er et menneske du også.                                                                           

Vi må ikke glemme at vi alle bare er mennesker. Uansett hva slags tittel, posisjon, eller rolle, vi har. Og vi mennesker gjør feil. Men det fine er at vi har språket. Det fine er at vi kan si unnskyld. 

 

#elineredderverdenlitt #psykiatri #helse #psykiskhelse #kommunikasjon #hjertesakeripsykiatrien

3 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg