Hjertesaker i psykiatrien del III – Brukermedvirkning

Alle har en rett til å bli hørt, uansett hvor syk man måtte være. Brukermedvirkning har kommet for å bli. Men hva er det egentlig? Er det bare et diffust fenomen som helsepersonell frykter? Hva skjuler seg egentlig bak det fancy ordet?

I Store Norske Leksikon heter det at:

Brukermedvirkning innebærer at de som berøres av en beslutning (pasienter, pårørende og andre brukere), enten selv eller gjennom representanter fra brukerorganisasjoner, får innflytelse på beslutningsprosesser og på utformingen av helse- og omsorgstjenestetilbudet i kommunene (kommunehelsetjenesten) og i de enkelte helseforetakene (spesialisthelsetjenesten).

Videre står det:

Brukermedvirkning er et virkemiddel for å forbedre og kvalitetssikre helse- og omsorgstjenestene ved at brukernes erfaring og synspunkter tas i betraktning ved utforming og evaluering av helsetjenester. Brukermedvirkning skal bidra til at helsetjenesten og hjelpeapparatet lytter til brukernes erfaringer og lar brukernes perspektiver prege utforming av hjelpen.

Jf. Loven om pasient- og brukerrettigheter kap.3 paragraf 3-1 første ledd.

Brukermedvirkning. Et fint og flott ord. Men i lang tid var dette ordet ganske fjernt for meg. Nå vet jeg at det kan fungere i praksis. Nå vet jeg hvor viktig det er.

Jeg husker godt en svært uheldig samtale jeg hadde med en overlege. Jeg hadde lysende hender, og hadde vært på jakt etter andre mennesker som også hadde det. Overlegen sa jeg kom til å få en injeksjon med en ny type medisin som de ville prøve på meg. Hun sa at det ikke hjalp om jeg ikke ville, den injeksjonen skulle settes uansett. Hun gjorde det klart for meg at dersom jeg gjorde motstand, eventuelt slo eller spyttet på de ansatte, så kom jeg til å bli lagt i belter.

Jeg var så redd, så redd. Og jeg husker så godt de påfølgende dagene. Hvor lei meg jeg var. Hvor vondt jeg hadde det i kroppen. Jeg husker jeg forsøkte å si fra om bivirkningene, men min opplevelse var at jeg ikke ble hørt.

Dagene gikk, og jeg byttet etterhvert sykehus. Der fikk jeg nye behandlere, og ting ble snudd kraftig på hodet. Jeg ble hørt. Jeg var fremdeles underlagt tvungen psykisk helsevern, men jeg fikk være med på å bestemme over min egen behandling likevel. Brukermedvirkning, som det heter så fint.

Brukermedvirkning er ikke det samme som å styre hele showet. Det handler om samarbeid med helsepersonell. Det handler om å bytte på å fortelle og lytte til hverandre. Det handler om å sammen komme frem til gode løsninger. Dette krever klart en innsats fra alle parter, og det krever tid.

Jeg har hørt sykepleiere vise skepsis til brukermedvirkning. Noen kan kanskje tenke at det vil gi pasienter, pårørende, og brukere for mye makt, og at det derfor kan bli vanskelig for helsepersonell å gi rett behandling til rett tid. Til det har jeg følgende å si. Hadde ikke jeg visst at jeg kunne medvirke i egen behandling, hadde ikke jeg visst at jeg kunne medvirke i eget liv, ja da hadde jeg kanskje gitt opp. Kanskje hadde jeg vært tvangsinnlagt enda. Med brukermedvirkning får man en rett, en mulighet, til å ta saken i egne hender. Ingenting føles vel bedre enn å mestre eget liv. Alene, eller med litt hjelp fra andre.

Med mer dialog og bedre kommunikasjon kan pasienter bli i bedre stand til å medvirke. Det er så viktig å føle at man er sjef over eget liv.

Poenget mitt er at det uansett er så utrolig viktig å si fra. Man skal si fra om det man måtte oppleve av urett og plager. Kanskje kan man oppleve og ikke bli tatt seriøst, men retten til å bli hørt er der likevel. Det samme er retten til å medvirke i egen behandling. Og det samme gjelder retten til å medvirke i eget liv. 

 

#elineredderverdenlitt #psykiatri #psykiskhelse #tvang #brukermedvirkning 

2 kommentarer
    1. Jeg syns det du sier her er kjempeviktig. Jobber selv som miljøterapeut innen psykisk helsevern, og merker “motstanden” fra kollegaer når jeg drar opp spørsmål om hva pasienten selv tenker om det som blir foreslått, eller hva er det pasienten selv ønsker. Da viser det seg ofte at nei det har de ikke spurt pasienten om…
      Jeg er helt sikkert ingen mønsterelev jeg heller. Har alltid troen på at jeg har forbedringspotensiale. Men jeg spør alltid hva pasienten selv ønsker. Dette er jo ikke alltid så lett å svare på, så da prøver vi å finne det ut sammen. Og jeg evaluerer alltid med pasienten, er du fornøyd?
      Jeg skal ærlig innrømme at jeg også kan møte på et dilemma dersom en person feks er i psykose. Og tydelig lider av feks stemmehøring. Og en vet at ved medisinering så kan vedkommende få det bedre. Men jeg prøver uansett å ha fokus på at vedkommende skal føle seg trygg og ivaretatt. Og bli hørt. Og ikke minst informert.
      Hilsen en som nylig har oppdaget bloggen din og liker den veldig godt. 🙂 Skal sies at jeg har psykisk helse som hjertesak både fordi jeg jobber innen feltet men og fordi jeg (og som vi alle har) har en psykisk helse og har selv slitt med angst og depresjoner.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg