Hjertesaker i psykiatrien del I – Tvang

Åpenhet og deling av erfaringer ser jeg på som noe av de viktigste for å få til en positiv utvikling i psykiatrien. Det er viktig å snakke om de tingene som fungerer bra, ja. Men det er kanskje enda viktigere å snakke om de tingene som ikke fungerer så godt. Og nå har jeg lyst til å fokusere litt på tvang i psykiatrien, som en av mine første hjertesaker.

Det er ikke tvangen i seg selv som er problemet, det er måten den utøves på. Jeg er ikke i tvil. Jeg tror tvang er nødvendig i visse tilfeller. Meg inkludert. Sykehuset trenger kanskje den makten til å utøve tvang når personer som trenger nødvendig helsehjelp motsetter seg det, og kanskje ikke er såkalt samtykkekompetente. Men dette tilhører sjeldenheten.

Siden de fleste tvangsinnleggelsene mine, som var i 2014-2016, så har det faktisk skjedd en del endringer hva angår utøvelse av tvang. Lovverket har endret seg. Og jeg opplever faktisk også en type holdningsendring rundt omkring. En holdning om at tvang kan, bør, og må være aller siste utvei. Dette er bra.

Det å bruke tvang er uten tvil utfordrende for helsepersonell, men mest sannsynlig aller mest for pasienten selv. Det blir viktig å ikke glemme at det er mennesker det handler om. Mennesker, ikke saker. Uansett hvor sykt vedkommende måtte være så blir dette viktig å huske på. Det lyder kanskje banalt, men hvordan ville du blitt behandlet dersom du ble alvorlig psykisk syk og måtte på sykehus. Jeg tror man kommer langt med den gylne regel.

Mange forbinder kanskje ordet tvang med beltelegging, skjerming, og tvangsmedisinering. Ja, det kan være de tingene. Men tvang er vel ment som noe helt annet enn det. Nemlig omsorg. Beskyttelse. Jeg husker jeg spurte en sykepleier om hennes tanker om tvang en gang. Hun sa hun syns at det var noe av det verste med jobben hennes, men at hun forsto det var nødvendig, og at hun så det var til hjelp for mange. Tvang kan, og bør, først og fremst være omsorg.

Selve tvangen kan utføres på svært forskjellige måter. Noen mindre inngripende enn andre. Akkurat dette vet jeg dessverre mye om. Nå er jeg heldigvis fri som fuglen i dag, men jeg husker jeg faktisk nådde et punkt hvor jeg nærmet meg å akseptere det å være underlagt tvang. Noen grep gjorde dette enklere for meg.

At jeg følte meg lyttet til gjorde en stor forskjell for meg. Det er tross alt jeg som kjenner meg selv best. Forutsigbarhet ble også utrolig viktig. Det er jo viktig for oss alle. Men jeg tror kanskje det blir særlig viktig som tvangsinnlagt at man får forklaringer på hva som skjer og på hvorfor det skjer. Mer informasjon. Jeg husker at det ble veldig viktig for meg hvertfall. Det er viktig at det blir brukt god tid. Det vet jeg kan være en utfordring med tanke på den psykiatriske kabalen som jo skal gå opp, men det er faktisk nødvendig for at pasientene skal føle seg trygge og ivaretatt.

En annen ting jeg har tenkt på som helt essensielt for å bedre opplevelsen når tvang er i bildet er at man må snakke om det. Man er nødt til å snakke om de ubehagelige tingene. Snakk om tvangen. Snakk om vonde opplevelser med ulike vedtak, overføringer, beltelegging, skjerming, medisinering, eller hva det måtte være. Ved å snakke om disse tingene i etterkant er jeg ganske sikker på at man kan unngå mye ubehag og skam siden.

Da den nye loven for psykisk helsevern trådde i kraft 1.september 2017 tror jeg vi var mange, inkludert meg selv, som jublet. Det betyr jo ikke at all tvang blir borte. Men det betyr at spesialistene og overlegene kanskje må klø seg litt ekstra i hodet og lese litt ekstra i lovverket før de fatter et vedtak. Og godt er det. Psykiatrien er i endring. Det samme er holdningene til tvang. Det må vi godta.

 

#elineredderverdenlitt #hjertesakeripsykiatrien #psykiatri #psykiskhelse #tvang

2 kommentarer
    1. Veldig bra og spennende innlegg
      mange fine bilder på bloggen.
      du skriver utrolig bra. fortsett med den gode jobben
      Kan du vær så snill ta en tur innom bloggen min :)? Legge igjen en kommentar?

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg