Det er nå det begynner

Jeg begynte og synes synd på meg selv. Jeg var på god vei ned i den dype gropa. Alt føltes meningsløst. Jeg ville bare krøke meg sammen under dyna til en ball og bli der. Aldri måtte forholde meg til en levende sjel igjen.

Litt senere satt jeg der med øynene fulle av tårer. Men de var av det gode slaget. Jeg smilte. En varme traff meg. Denne gode følelsen skulle jeg ta vare på. Det bestemte jeg meg for. Og den skulle nytes så godt at selv ikke den mildeste depresjon kunne treffe meg.

Nå Eline. Det er nå det begynner.

Skritt for skritt. Tanke for tanke. Minutt for minutt. Det blir bedre. Det blir det alltid.

Nå Eline. Det er nå det begynner. Livet. 

Foto: Atle Kvia

3 kommentarer
    1. I mange, mange år var jeg en svamp som trakk til meg det som var følelsesmessig, som en magnet som tiltrakk det som hadde mye følelse i seg. Og jeg trodde at jeg et bedre menneske av denne grunnen.
      Så gjorde jeg en bevisst endring, jeg gjorde ting som krevde mentalt fokus og tiltrakk det jeg likte som krevde mer tanke enn følelse. Etter en stund merket jeg en stor ro som var helt åpenbar, og kunne se ting klarere enn jeg hadde gjort tidligere.
      Tror dette gjelder for flere mennesker, for stort fokus på det emosjonelle i hverdagen gjør at man føler for mye og føler man for mye blir ting vanskelig.

    2. Så fint, Eline. Du smiler til livet og livet smiler tilbake til deg. er bare å ta imot hva som måtte komme og glede deg.Bravo!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg