Jeg ønsker meg vekk

Jeg ønsker meg vekk. Vekk til et annet sted. Hvorfor er det alltid sånn?

Det er ikke bare tankene. Jeg kjenner det i kroppen. Uroen. Frykten. Det snører seg sammen i halsen. Det trykker i brystet. Ubehag.

Jeg ønsker meg vekk. Vekk til et annet sted. Hvorfor er det alltid sånn?

Uansett hvor jeg drar. Uansett hvor hardt jeg prøver. Det er der likevel. Jeg kan ikke rømme.

Jeg ønsker meg vekk. Vekk til et annet sted. Hvorfor er det alltid sånn?

Som om det er noe jeg forsøker å unngå. En tanke. En følelse. Jeg ønsker å forstå. Eller gjør jeg egentlig det? Jo mer jeg tenker, jo hardere jeg prøver, jo vanskeligere blir det.

Jeg må vekk. Må bare vekk.

Hva er det egentlig jeg leter etter? Tegn? Svar? Ro? En fornuftig forklaring på hvorfor jeg føler meg annerledes. Så enkelt og så vanskelig på en og samme tid.

Jeg vil føle meg hel igjen. Jeg vil bare være meg.

Jeg ønsker meg vekk. Vekk til et annet sted.

2 kommentarer
    1. Hvor vil du? Du kan nok ikke rømme fra deg selv. Men ved å stille spørsmål og ha tanker om det så kan du kanskje hjelpe deg selv. Livet er komplisert og vanskelig å forstå mange ganger. Det er lov å stille krav, det er lov å be om noe bedre. Klem Beste

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg