Kunsten å dele en grapefrukt

En natt jeg ikke fikk sove på avdelingen, satt jeg oppe og snakket litt med en hyggelig nattevakt. Vi snakket om viktigheten av rutiner og en god døgnrytme. Vi lo godt. For det var jo midt på natten og ingen av oss sov.

Jeg fikk en kopp te med honning i, og småpraten fløt videre. Nattevakten spurte meg om jeg hadde noen forbilder. Det hadde jeg jo selvsagt. Mange faktisk. Men denne natten var de første menneskene som dukket opp i hodet mitt mine besteforeldre. Min Besta og min Bestepappa…

Jeg husker jeg ville bli akkurat som de når jeg ble stor. Nå er jeg vel innenfor kategorien stor, men har nok fremdeles mye å strekke meg etter skal jeg klare å bli akkurat som de. For jeg ønsker faktisk enda, i en alder av 26, å bli som de. Jeg skal forklare litt hvorfor.

Som besteforeldre flest er også mine snille og gode. Ikke bare mot meg, eller mot andre, men kanskje først og fremst snille med hverandre. Kanskje er det derfor de fremdeles er gift etter så mange år.

Min Besta og min Bestepappa kan mye jeg vil bli bedre på. Glem leksikon og Google. Jeg har Besta og Bestepappa. Ikke bare kan de mye om verden, ulike kulturer, og om skikk og bruk, de kan mye om mennesker. Hvis jeg ender opp med bare halvparten så gode verdier som mine besteforeldre har, ja så kommer det til å gå bra for meg og.

Min Besta og Bestepappa er har vært jorden rundt flere ganger. Og reiselysten deres stanser aldri. Faktisk vet jeg ikke om de er i Kina, på Bali, eller hjemme i Norge akkurat nå. De er alltid ute på eventyr. Jeg kan huske at jeg som liten lekte skattejakt i huset deres. For der var det skatter fra hele verden. Og hvis jeg lette virkelig godt kunne jeg virkelig finne gull.

Noe som har fasinert meg fra helt siden jeg var liten har vært rutinene deres. De starter hver morgen med å spise frokost sammen. Og nå kommer det viktige. De spiser den samme frokosten uansett hvor de er i verden. Det vet jeg, for jeg har vært så heldig å få reise en del sammen med de. Hver morgen ligger det en grapefrukt på bordet foran dem. Besta skjærer opp frukten. De sier ingenting til hverandre, men Besta gir alltid den største delen til Bestepappa, og tar den minste selv. Jeg husker at jeg som liten så på dem og tenkte at jeg også ville ha noen å dele en grapefrukt med. Det så liksom så fint ut.

Dette er ikke det eneste de gjør i stillhet. Det er som om de leser hverandre. Som om de kjenner hverandre så godt at ord ikke blir nødvendig. Det er verdifullt. Faktisk på grensen til magisk. 

Min Besta og Bestepappa har skjønt hva som betyr noe, etter min mening. Jeg kjenner ingen jeg, som er så rike som de. Rike på kunnskap. Rike på livet. Jeg tror de har skjønt noe av det som jeg så hardt prøver å forstå.

Jeg sier ikke at alt dette faller i fanget ditt bare du spiser en halv grapefrukt hver dag. Tro meg, for jeg har prøvd. Men jeg tror ikke man skal kimse av det å ha gode rutiner. Jeg tror nemlig at gode rutiner i hverdagen kan ha en veldig stor betydning på både den fysiske og den psykiske helsen.

Men jeg må innrømme at jeg har forsøkt hardt å få en halv grapefrukt inn i mine rutiner, i håp om å bli mer lik Besta og Bestepappa. Men jeg griner like mye på nesa hver gang. Det blir litt som å drikke tran for meg. Det går bare ikke. Hvordan kan noe som smaker så vondt egentlig gjøre godt? Jeg lurer litt på om de selv egentlig liker det.

Kanskje spiller det ingen rolle hva man deler så lenge man deler noe. Det kan være en sjokolade eller en potetgullpose, og det kan også være en gulrot eller kanskje en grapefrukt.

For meg betyr ikke den halve grapefrukten evig liv eller fasit på sunnhet. Den halve grapefrukten blir for meg et symbol på trygghet. Den symboliserer for meg at selv de enkleste handlinger kan gi store forskjeller i livet. Det er både fint og litt skremmende å tenke på.

Så hvis du, som meg, tenker at Besta og Bestepappa er inne på noe her når det gjelder rutiner i hverdagen og viktigheten av å dele med de man er glad i, ja da tror jeg vi har mye godt i vente. 

Det er kunsten å dele en grapefrukt…

Jeg vet ikke hvor lenge hadde snakket, men klokken hadde for lengst passert 3 på natten. Nattevakten så litt rart på meg og sa at det kanskje var på tide å gå på rommet. Så det gjorde jeg. Før jeg la meg for å sove den natten husker jeg at det siste jeg tenkte var at jeg måtte kjøpe grapefrukt dagen etter. 

 

#elineredderverdenlitt #psykiskhelse #besteforeldre

4 kommentarer
    1. Dette var fantastisk. Hver gang vi nå spiser en grapefrukt kommer vi til å tenke på deg, Eline. Vi kan leve på det resten av livet. Vi satte stor pris på omtalen av dine “forbilder”. Vi må kopiere det opp og dele det ut til venner og fiender. Tuusen taaak!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg