En kveld på akutten

Alarmer

Den intense ulingen som raskt fòr gjennom rommet. Den boret seg inn i hodet mitt. Hvis jeg lukker øynene kan jeg fremdeles høre den.

 

Løping

Det verste var når de la på sprang. Ikke pasientene, men personalet. Lyden av raske føtter slo gjennom gangene. Hvis jeg lukker øynene kan jeg fremdeles se det.

 

Rasling av nøkler

Jeg glemmer aldri lyden av metall, klinkende mot hverandre. Selve symbolet på maktfordelingen.

 

Hyling, roping

Jeg visste ikke at det kunne komme slike lyder ut av en sånn liten kropp. Det gjorde vondt. Det er helt sikkert.

 

Nå må vi legge deg i belter

Aldri før har jeg sett slik redsel. Og jeg tror aldri noensinne jeg vil få se det igjen heller. Hun, som tidligere hadde skreket og ropt så høyt, ble helt stille.

 

Sirener

Intens uling. Igjen. De blå lysene trengte seg gjennom vinduet. Det ble iskaldt.

 

Ekstravakter

Vær så snill, slipp meg ut. Jeg klarer ikke mer. Det gjør for vondt… Jeg husker det enda. Desperasjonen… Du bor på rom 10, gjør du ikke? Gå tilbake dit, og prøv på nytt i morgen.

 

Angst

Halsen snøret seg sammen. Rommet ble trangere og trangere. Taket presset seg nedover meg. Stillheten var så jævlig bråkete. Alt jeg ville var å få litt frisk luft.

 

Tårer

Det var blitt sommer ute. Inne var det enda vinter. Jeg husker hvordan jeg frøs.

 

Ambulanse

Intens uling. Igjen. Lyden ble svakere og svakere. Det samme gjorde de blå lysene. Så ble det mørkt.

 

Jeg fikk ikke frisk luft den kvelden. Jeg fikk tabletter.

Og jeg sovnet.

#elineredderverdenlitt #psykiatri #psykiskhelse #sykehus #innleggelse #psykose #tvang

3 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg