En reise tilbake i tid

Det er ikke ofte jeg tar tog. Jeg holder meg som regel til trikk og t-bane. Og de gangene jeg skal ut av Oslo foretrekker jeg å kjøre bil, eventuelt ta fly. Ikke veldig miljøbevisst. Men tanken på å være fastlåst over tid, det at jeg ikke kan gå av akkurat når det passer meg, legger en stor demper på stemningen.

Jeg elsker å reise. For all del. Det er en helt fantastisk følelse. Og den følelsen slår i hjel en hver tvangstanke, og den slår i hjel den opplevelsen av angst jeg måtte ha. Gudskjelov. Hvis ikke ville jeg gått glipp av svært mye.

Det var lørdag morgen og skulle ta tog. Jeg skulle ut av Oslo for første gang siden innleggelsen min den sommeren. Jeg kjente jeg hadde sommerfugler i magen. Kanskje litt rart, fordi jeg skulle tross alt bare til Kongsberg. Kanskje ikke så rart likevel, for sist gang jeg forlot hovedstaden var jeg fremdeles underlagt tvungent vern. Alt føltes så annerledes nå. Jeg var fri.

Jeg har det med å bli litt sentimental under togturer. Særlig når jeg reiser alene. Jeg vet ikke helt hva det kommer av. Om det er den melankolske musikken jeg har på ørene, den beroligende vuggingen fra vognene som kjører, eller om det er den fine naturen jeg kjører forbi. Hjernen kobler av, og på mange måter er det nesten som en slags meditasjon.

En togtur fra Oslo til Kongsberg er spesiell for meg. Jeg har kommet fram til at det fordi det er en slags reise tilbake i tid. Jeg forlater livet mitt som det er på Nasjonalteateret stasjon. Neste stopp, Skøyen. Der bodde jeg hos faren min fra jeg var 17 til jeg fylte 18. Mye skjedde det året der. Jeg startet på en helt ny skole hvor jeg ikke kjente noen. På mange måter følte jeg meg veldig alene.

Neste stopp som minner meg på en vanskelig epoke i livet mitt er Drammen. Her bodde jeg på en barnevernsinstitusjon da jeg var 17 år gammel. Og som 16-åring hadde jeg min første innleggelse i Drammen på en barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling.

Neste stopp tilbake i reisen min er Kongsberg. Selve endestasjonen. Eller i mitt tilfelle, der det hele startet. I Kongsberg finner jeg barndomshjemmet mitt. Barneskolen, ungdomsskolen og den første videregående skolen jeg gikk på. Alle barndomsvennene mine. Dansestudioet jeg var så lykkelig på i så mange år finner jeg også i denne byen.

I tillegg finner jeg en tøff skilsmisse, jeg finner min første depresjon, jeg finner at jeg droppet ut av skolen, og jeg finner barnevernet. Jeg finner en tid med krevende møter, flere opphold på barnevernsinstitusjoner, og en tid med mange vonde opplevelser.

En togtur fra Oslo til Kongsberg er ikke bare bare for en følsom sjel som meg. En reise tilbake i tid er ikke alltid godt. Men det minner meg på hvorfor jeg har blitt som jeg har blitt, og det minner meg på at jeg har kommet langt.

Kanskje ikke så rart at jeg ikke velger å ta denne togturen så ofte. Men en gang i blant er det fint å minne seg selv på fortiden. Det kan være fint å minne seg selv på de vonde tingene nettopp fordi man kan se forskjellen på hvordan ting var da og hvordan ting er nå. Man behøver ikke nødvendigvis å involvere alle rundt seg i denne tidsreisen, men å bruke reisen som en egen påminnelse.

I dag snakkes det ofte om at man skal leve her og nå. Være tilstede i øyeblikket. Det blir sagt at man ikke kan leve i hverken fortid eller framtid. Fortiden kan man ikke endre på, og fremtiden vet man lite om. Og prøver man på noe av dette kan man risikere at man går glipp av de tingene som faktisk skjer her og nå.

Jeg er helt med på denne tankegangen, men jeg ønsker ikke å glemme hvor jeg kommer fra. Jeg ønsker ikke å glemme hvorfor jeg har de arrene jeg har. Jeg ønsker hvertfall ikke å glemme de menneskene som gjorde min reise litt lettere enn den ellers ville vært. Dere vet hvem dere er.

Jeg trenger rett og slett påminnelser fra fortiden for å beholde troen på framtiden. 

 

#elineredderverdenlitt #psykiskhelse

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg