Essay for Tidsskrift for Psykisk Helsearbeid

For en tid tilbake ble jeg spurt om å skrive for Tidsskrift for Psykisk Helsearbeid. Det var ikke noe behov for å tenke seg om engang før jeg satte i gang med skrivingen. Det resulterte i et fem siders langt essay som nå er trykket opp publisert i tidsskriftet. Ja, jeg er stolt.

Under kommer et utdrag fra arbeidet mitt. Er du interessert i å lese essayet i sin helhet er tidsskriftet å finne på de fleste bibliotek, eller det kan kjøpes på nett.

https://www.idunn.no/tph/2017/03/aa_finne_en_mening_med_alt

Å finne en mening med alt

Når du står og krangler med en NSB-mann fordi du ikke har penger til å betale for togbilletten din, da er det kanskje på tide å ta et steg tilbake. Et rasjonelt, friskt menneske ville mest sannsynlig ha gjort det. Jeg gjorde ikke det.

Etter så mange timer på Oslo S, etter så mange tegn, og etter så mange reiser, fortalte stemmene til slutt at Bergen måtte være stedet. Jeg husker jeg fortalte NSB-mannen om oppdraget mitt, og jeg sa at det derfor ikke var mer enn rett og rimelig at jeg fikk reise gratis med toget. Han ga meg et rart blikk og sa noe sånt som at jeg, i likhet med alle andre passasjerer, også måtte betale for billetten min. Jeg ga meg ikke. Jeg dro opp ermene på genseren min og viste han de lysende hendene mine.

Du må forstå at jeg har fått et viktig oppdrag. Det er kun jeg som kan utføre det, og derfor må jeg til Bergen, sa jeg. Det føltes virkelig som om det sto om liv eller død. Som om jeg skulle redde verden på et vis, bare ved å ta en liten tur til Bergen. Jeg husker jeg tenkte at nå kom NSB-mannen til å forstå. Det gjorde han naturligvis ikke. Han ristet på hodet og ba meg søke profesjonell hjelp.

Jeg ble stående. Faktisk sto jeg der så lenge at NSB-mannen tilslutt truet med å tilkalle vakter. Selv om jeg er rimelig sta av meg, gikk jeg da denne trusselen kom. Hadde jeg ikke gjort det hadde jeg mest sannsynlig vært å se på nyhetene, eventuelt på et reality-program.

På vei hjem fra Oslo S den dagen ransaket jeg hjernen min. Det gjorde jeg i håp om å komme på en ide som kunne føre til at jeg tjente penger, og det raskt. Jeg husker jeg var inne på tanken om å selge bunaden min. Jeg tenkte at dette oppdraget var mye viktigere enn en bunad til 30 ? 40.000. Heldigvis kan jeg i dag si at bunaden min fremdeles henger trygt i skapet mitt.

Det jeg også kan si er at jeg aldri kom meg til Bergen. Jeg ble lagt inn før den tid. Og igjen ble dette til, noe jeg lenge opplevde som, en kamp mot et stort system. Det var de mot meg. En psykotisk pasient med et viktig oppdrag og lysende hender, mot en gjeng profesjonelle spesialister i skjorter og slips. Jeg skulle redde hele verden. De skulle bare redde meg.

 

#elineredderverdenlitt #psykiatri #psykiskhelse #tvang #psykose #sykehus #innleggelse #idunn #universitetsforlaget

1 kommentar
    1. Har kun hatt en lignende episode selv; jeg så ‘tegn’ eller mer om å finne utallige meninger og koblinger som bare virket så reelt og jeg var som som du så sikker på min sak om det jeg ‘så/tenkte’ var den absolutte sannheten. Intressant å lese om – nå viser det seg at jeg selv kansjke går mot scizoaffektiv lidelse etter samtaler med psykiater…men vært innom de tusen samtaler etc; men mitt spm er – hjalp diagnosen å få den noe for deg?

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg