PÅ TIDE Å LETTE PÅ VINGENE IGJEN

Føleri følera.

Alle disse følelsene. Lite visste jeg at de var kommet for å bli. De er ikke farlige. De kommer bare i forskjellige doser. Noen ganger kommer de på besøk når du minst aner det. Men som gjester flest, så drar de igjen. Det er bare ikke alltid de husker å ta med seg alle tingene sine. Noen ganger blir det igjen en jakke, eller et skjerf. Da er det kanskje ikke alltid man vet hvor man skal gjøre av disse tingene. Kanskje tar man vare på de. Eller kanskje man leverer de der de hører hjemme. Kanskje tenker man ikke over det en gang.

Jeg for min del har en egen eske med gjenglemte ting. Jeg samler på de. Det virket som en god ide i begynnelsen, men esken blir stadig fullere. Nå er esken full, og jeg kjenner ingenting.

Du vil finne sammenhengen, sa de. Det spiller ingen rolle hvordan, så lenge du finner fram.

Det var da jeg forsto at dette er viktig. Det er ikke sikkert det behøver å ta så lang tid, men det får ta den tiden det tar. Men hva er egentlig tid?

Vet du hvilken dag det er i dag Eline?

Nei.

Vet du hva klokken er Eline?

Nei.

Tid er kontroll av eksistens. Fødsler. Bursdager. Dødsfall. Livet. Men hvis dette egentlig ikke er ekte, trenger vi da tiden?

Det går sikkert bra, men det er lurt å være på den sikre siden. Det viktigste nå er at jeg ikke overser noe.

Jeg husker ikke helt hva som har skjedd, men jeg vet at jeg har hatt det bra. Eller, jeg tror det hvertfall.

Jeg sier ja til ting for å føle meg virkelig igjen. For jeg vet rett og slett ikke om jeg er virkelig. Kanskje spiller det ingen rolle.

Det er som om alt rundt meg er iscenesatt og at jeg bare spiller en rolle i en film. Så ser jeg litt på filmen i etterkant. Noen ganger ler jeg. En sjelden gang gråter jeg. Men de aller fleste gangene blir jeg redd. For jeg kjenner ikke dette.

Jeg er en fremmed. En fremmed i egen kropp. Eller er det min kropp? Jeg vet faktisk ikke lenger.

Men det finnes en sammenheng. Jeg vet det. Det gjelder bare å ikke gi seg.

Det er på tide å lette på vingene igjen. 

 

#psykiskhelse #psykiatri #tanker #livet

1 kommentar
    1. Tror du at det å finne denne sammenhengen vil gjøre ting bedre? At det har noe med å finne din plass i verden liksom, at du vil finne deg mer til rette?
      Jeg lurer også litt på det du skriver om ikke å vite hvilken dag det er. Du trenger ikke svare hvis du ikke vil.
      Er det sånn at du ikke vet hvilken dato det er, altså å kunne sette et tall og et ord på dagen, eller er det mer at du ikke vet hvilken dag det er på en annen måte… Hva denne dagen betyr, om det er noe spesielt med denne dagen, ja, hva er i dag liksom? Sånn er det for meg. Jeg kan fortelle deg datoen hvis du spør, og da tror de at jeg vet hvilken dag det er. Men alt en dato er, er en måte å sette noe i system, å navngi noe, å fastsette noe. Det trenger egentlig ikke å bety noe for meg. Dato henger ikke nødvendigvis sammen med betydningen av dagen, men det virker som det skal gjøre det.
      Jeg vet ikke om dette gir mening for deg, eller om du opplever det helt annerledes.
      Men du må ha en fin kveld!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg