FUGLENS BESTE

Det var da fuglen falt ned fra treet igjen at den skjønte noe måtte gjøres.

Selv om Fuglen ikke hadde brukket noe så hadde den det fryktelig vondt. Faktisk vondere enn noen sinne. Selv om vingene fremdeles hang på den vesle fuglekroppen så kunne den ikke fly. Ikke denne fuglen. Ikke nå.

Fuglen hadde truffet noen harde, skarpe grener i fallet på veien ned. De sa at Fuglen var syk. At Fuglen burde lukkes inne.

Hvorfor er det ingen som hører meg, tenkte Fuglen. Den skrek av full hals, men ingen så ut til å høre.

Hvorfor er det ingen som ser meg, tenkte Fuglen. Den flakset alt den kunne med vingene sine, men det var det ingen som så.

Fuglen tenkte på Tiden, og på hvordan den bare hadde flydd forbi. Som om Tiden hadde vinger. Som om Tiden var fri. Fuglen var ikke fri. Denne fuglen var fanget under Tidens vinger.

Tiden ville gi Fuglen Omsorg. Men Fuglen ville ikke. Fuglen var lei.

Fugler kan også gråte. Selvfølgelig kan de det. Denne lille Fuglen gråt masse. Faktisk gråt den så mye at Tiden ikke forsto hva den sa. Det er ingen som forstår meg, tenkte Fuglen.

Omsorg var på vei, enten Fuglen ville det eller ikke. Tiden visste Fuglens beste, sa den.

 

#psykiatri #psykiskhelse #innleggelse #sykehus #psykose

4 kommentarer
    1. Ville bare si at det var godt å se livstegn Eline 🙂 kjenner at jeg har vært/ er litt bekymra for deg. Håper Omsorgen gir deg ro. Varm klem fra meg!

    2. Lisa: Tålmodighet er en dyd, sies det. Men tar jeg Tiden til hjelp, vil Omsorgen på sikt bli trygg og god. Det er jeg sikker på. Livet byr på opp- og nedturer, det er sikkert og visst! Takk for hyggelig kommentar Lisa. Klem <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg