EGENTVANG

For en stund siden hadde jeg en sånn natt. En sånn natt hvor det rett og slett var umulig å sove. Da jeg hadde drukket koppen med melk og honning, og jeg var kommet fram til sau nummer 500, ga jeg opp den leken. Jeg måtte finne på noe annet. Som regel har jeg en tendens til å bli litt kreativ når jeg ikke får sove, og denne natten var ikke noe unntak. Jeg begynte å fundere over den siste tiden, og kom fram til at det kanskje ikke var så rart at det meste hadde gått ganske bra, fordi jeg hadde tross alt drevet med en form for tvang. I det jeg hadde sagt det høyt skjønte jeg at jeg hadde kommet på en genial ide. Noe som kan endre mye. 

En egentvang. Jeg skal forøke så godt det lar seg gjøre å forklare hva det er.

Jeg tvinger meg selv i å stå opp tidlig hver dag. Jeg pusser tennene, både oppe og nede. Har kanskje ikke alltid så lyst eller mye tid til å gjøre det, men jeg gjør det. Jeg tvinger meg selv til å kle på meg, og til å spise frokost. Jeg tvinger meg ut for å få frisk luft. Jeg tvinger meg til å være sosial, selv om jeg ikke alltid har lyst vet jeg at det vil føles godt i andre enden. Dette er eksempler på det jeg mener med egentvang.

Tvang kan, og bør, først og fremst være omsorg. Her er det mye omsorg.

Jeg utøver rett og slett tvang på meg selv. Det har jeg gjort en god stund nå. Faktisk har jeg gjort det i så stor grad at jeg, at jeg så meg nødt til å fatte et eget vedtak om det. Noen vil kanskje ha bruk for en slags daglig påminnelse for denne tvangen. For min del holder det å se litt på vedtaket fra tid til annen. Ca slik ser mitt vedtak ut.


Jeg er ingen spesialist i psykiatri, men jeg er en spesialist på meg selv. Og spesialister fatter jo vedtak. Jeg vil ikke være noe annerledes. Det fine med dette vedtaket er at i likhet med andre vedtak, inneholder rammer og regler, noe jeg liker veldig godt. Men dette vedtaket er totalt fritt for paragrafer og punkter om skjerming, fastholdning, tvangsmedisinering, eller mekaniske tvangsmidler.

Selv om mitt vedtak også er et tvangsvedtak, kan jeg som pasient, selv velge når og hvor jeg ønsker å utføre disse handlingene. Dette er brukermedvirkning på svært høyt nivå.

Kjenner du på de tiltakene jeg beskriver som helt normale rutiner? For mange så er de nok det. Kanskje kan du kjenne deg igjen i enkelte ting i det tvangsvedtaket. Men kanskje er dette ting som er helt automatisk for deg å gjøre. Så lett er det ikke med meg, enda. Jeg har vært så lenge på sykehus at om jeg lukker øynene ser jeg enda hvite vegger, jeg kjenner fremdeles duften av eddikluktende sengetøy og antibac fra gangen. På samme måte som jeg kan kjenne følelsen av stikk og injeksjoner i huden min. Da tar det litt tid å venne seg til det gamle kjente igjen.

Min hverdag ble på mange måter flytende og uoversiktlig da jeg til slutt ble skrevet ut fra sykehuset, Det var sjelden jeg traff venner, jeg var utenfor studiet, og følelsen av mestring fant jeg ikke noe sted. Her måtte noe gjøres.

De fleste som vet hvem jeg er vet også at jeg har et svært anstrengt forhold til maktutøvelse og til bruk av tvang. Kanskje er dette vedtaket om egentvang min måte å ta tilbake kontrollen på. Følelsen av å ha kontroll over ting i livet mitt setter veldig høyt. Ting som i lang tid har vært borte. Selv om det er fattet et tvangsvedtak, så er det meg som forteller meg hva jeg skal gjøre, eller hva jeg ikke skal gjøre. Det er ingen som holder fast i meg, ingen som setter nåler i meg. Det er ingen som legger meg i belter. Og jeg slipper å være redd. Kanskje ingen dum ide med dette vedtaket om egentvang likevel?

Det som ikke opplyses om i dette vedtaket er perioden den vil gjelde. Grunnen til det er at dette er et type vedtak hvor jeg selv kan kjenne etter hva som blir bra, når jeg har fått nok og så videre. Det står nederst i vedtaket at jeg ikke har blitt informert klageadgangen til Kontrollkommisjonen, av den enkle grunn at vedtaket ikke er å anse som noe å klage på. Dessuten er jeg sikker på at hadde jeg brukt en klagerett til å sende inn en skriftlig klage på mitt eget vedtak om egentvang, som jeg selv har fattet, da hadde jeg nok mest sannsynlig havnet i et rom med 4 hvite vegger igjen. Så akkurat det venter jeg litt med.

Jeg mener jo oppriktig at vedtaket ikke er noe å klage på, kanskje fordi det er skreddersydd meg. Uansett, ting kan endre seg. Og gjør det det skal jeg nok klare å endre på vedtaket, eventuelt fatte et nytt. Men her kommer vi til poenget mitt. Dette tvangsvedtaket er skreddersydd for meg, og for mine behov. Det tok meg kanskje en time å lage det. Det var det verdt. Kan jeg klare det så kan du det og. Jeg foreslår at vi alle fatter vedtak som gjelder oss selv, og at vi legger til tiltak og vilkår som går ut over våre egne liv. Dette fikser vi.

Gud, så godt det er å være spesialist. Spesialist på seg selv.

Gud så godt det er å ha makt. Makt over sitt eget liv.

 

#psykiatri #tvang #vedtak #psykiskhelse #helse #brukermedvirkning

8 kommentarer

Siste innlegg