FUGLEN SOM BARE VILLE FLY

Når Tiden, som tidligere har flydd forbi, plutselig stopper opp, hva gjør man da?

Som en ivrig fugl, som tidligere har skadet vingen sin, treffer et tre og blir skadet på nytt. Den fuglen har det ikke noe godt. Det gjorde så vondt da vingen ble skadd. Smertene ble enda sterkere da fuglen oppdaget at den ikke lenger kunne fly. Som om den hadde mistet en del av seg selv. Som om en del av den hadde dødd. Den fuglen kjente virkelig på tristhet. Men like sterk som tristheten, var gleden da den på ny lærte å fly. 

Fuglen hadde tatt Tiden til hjelp. Tiden hadde vist fuglen både Omsorg og Godhet. Tiden var medisin for den skadde vingen. Med litt trening og litt støtte klarte fuglen sakte men sikkert å fly igjen.

Men selv om fuglen fløy aldri så høyt, var trærne enda høyere. Selv om fuglen vokste seg aldri så stor, så var trærne enda større. En dag traff fuglen treet igjen. Hardt denne gangen. Og vingen ble skadd på ny. Sorgen var stor. Det fantes ingen trist fugl som denne nå. Det hjalp ikke at solen skinte. Det kunne like godt regne, tenkte fuglen. Da ville den kanskje blitt usynlig. Det hjalp heller ikke at de andre fuglene sang. Kontrastene ble så store at tristheten ble enda sterkere, tenkte fuglen. 

Tiden hadde stoppet opp nå. Fuglen fant ikke lenger Omsorg og Godhet. Den orket ikke lete heller. Det var ikke den skadde, litt rare, vingen som var problemet. Fuglen brydde seg ikke om å være annerledes. Det som var vanskelig var at fuglen ikke lenger kunne fly. Maktesløsheten var stor. På størrelse med trærne. Fuglen følte seg liten. Alt håp var ute.

Men når man venter noe minst, det er da mirakler oppstår. Litt sånn var det for denne fuglen.

Tiden, som fuglen trodde hadde stoppet, hadde ikke det. Tiden ville bare lære fuglen noe. At tristhet er like viktig å kjenne på som glede. Alle følelser er viktige, sa Tiden. Det er viktig at man ikke gir opp på veien. 

Når fuglen lærte dette viste Omsorg og Godhet seg på ny. Tiden ble igjen medisin for den skadde vingen. Og med Tiden til hjelp lærte fuglen igjen å fly. Og fuglens vinge ble sterk. Sterkere enn noen gang. 

Det er ikke alltid ting går slik man ønsker eller planlegger. Kanskje treffer man et par trær og skader vingen sin på veien. Da gjelder det å ikke gi seg. Det gjelder å prøve på nytt. Og det gjelder å ta Tiden til hjelp. Slik som denne fuglen gjorde.

 

#psykiatri #psykiskhelse #mentalhelse #psykose #medisin

8 kommentarer
    1. Bra analogi, Eline. Fuglen vil helt sikkert fly igjen, vi vet bare ikke når. Men det er sikkert snart, håper jeg. Fortsett å skriv, Eline hvis det hjelper deg. Det er ihvertfall spennende og lærerikt for meg. Du må likevel være forsiktig for din egen skyld ikke minst , og for andres. Jeg selv lærte en del ved å gå på kurs i hvordan takle min lidelse. Det kurset hjalp meg veldig,. Jeg forstod en del sammenhenger bedre, blant annet hvorofor det er viktig å ta riktig medisin.

    2. Du formidler så utrolig bra Eline! Ønsker deg alt godt og håper du har noen gode stunder i dag. Klem <3

    3. Therese: Tusen hjertelig takk Therese!! 🙂 Det er så utrolig hyggelig å høre. Har mange gode stunder i dag. Vingen fungerer sånn halveis. Det er hvertfall bedre enn ingenting. Håper alt er bra med deg. Klem

    4. Se på bloggnavnet ditt, les det sakte en gang til. Du redder nemlig både deg selv og verden. Og ikke bare litt. Du har egentlig såå store vinger, og et såå stort hjerte for så mange. Det er ikke allemann i gata som får så mye ut av en flytur som deg (på godt og vondt) Men fly det kan du. Noen ganger flyr du med ørepropper, og da er det ikke så lett og høre grenene som sveiper deg i ansiktet, men så svever du som en svane med full oversikt igjen, og hvilken innsikt. Svanen lærer mer og mer for hver flytur, og den har flydd langt.
      Denne bloggen er bare et lite springbrett til hva du kommer til å oppnå, jeg vet.

    5. Nic: <3 Takk Nic. På grunn av deg gråter jeg før kl.8 på morgenen. Men det er gode tårer. Og gode tårer kan være en fin ting. Gleder meg til å fly mer med deg. Vi skal nok klare og passe oss for grenene som måtte komme i veien.

    6. Kjære jenta mi❤ for en nydelig skildring.
      Det rare er at jeg alltid har kaldt deg for fuglungen min! Fra du begynnte på din første flytur. Nå er du ingen fuglunge lenger men en fugl med masse erfaring ute i geografien. Elsker deg masse!
      Klem mamma ❤❤❤

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg