18.1.2017

Nå for tiden virker ting ukjent. Som om den verdenen jeg kjenner til plutselig har blitt litt fremmed. Her om dagen var jeg på et sted jeg har vært over hundre ganger før. Jeg skulle treffe en person jeg har snakket med mange ganger. Men da jeg kom fram til døren var alt ukjent. Jeg sto utenfor og vurderte hva jeg skulle gjøre i 5-10 minutter før jeg bestemte meg for å gå inn å se. Jeg hadde ikke gått feil. Jeg lo litt av meg selv før jeg gikk videre.

Det er akkurat som om farger blir sterkere, musikk vakrere, og lukter mer intense. Jeg merker ikke kulden som er ute. Jeg vet kanskje ikke om det er tirsdag eller onsdag. Jeg har visst glemt å lage mat noen dager. Men for ei som er så kontrollfreak som det jeg er så er det ganske deilig å få en ferie fra kontrollens lenker. 

Jeg har dårlig tid, samtidig som jeg har all tid i verden. En merkelig kombinasjon. På mange måter er jeg i et slags vakuum. Et vakuum hvor ingenting kan skade meg. For her er jeg er nå er jeg plastret med magiske plastre som automatisk vasker vekk blod og depresjoner. Ganske fantastisk. Jeg tror jeg skal ta patent på den ideen der.

I disse dager flyr tiden forbi. Som en skadet fugl som endelig har fått fart på vingene igjen og vil ta igjen for alt tapt. Timene, dagene, ukene flyr. Og jeg flyr selvfølgelig med. Det er litt deilig. Jeg spør meg selv hva jeg har fylt tiden med, og erkjenner at jeg faktisk ikke husker. Spesielt de siste dagene er det store sorte hull. Tiden har virkelig flydd fort. Noe må jeg da ha gjort. Det er nesten så jeg ikke klarer å skille mellom dag og natt, men jeg bryr meg ikke så mye om det. Det spiller ingen rolle så lenge jeg husker hva jeg selv heter. Eline. Eline. Eline. Eline. Faktisk så ler jeg litt av det. For jeg har det bra. Mer enn bra.

Jeg merket ikke at jeg hadde klamme hender før noen fortalte meg det. Jeg merket heller ikke den høye pulsen min før jeg så at beina mine vibrerte og rettet fokuset mot kroppen. For jeg har en kropp. Absolutt. Det er bare ikke alltid jeg føler at jeg er i den. 

Noen sier til meg at jeg ikke er helt i vater. Jeg tror noen er misunnelig. Noen sier at hodet mitt ikke er på rett plass. Jeg tror noen ikke forstår. Noen sier at jeg må sove mer. Ta medisiner. Gi meg selv ro. Alle mennesker trenger ro og hvile. Joda, det er nok sant. Jeg tror bare at det finnes mennesker som kan klare seg fint uten en god stund. Eller, jeg tror ikke. Jeg vet. Jeg har kanskje sluttet å tro på superhelter, men jeg tror faktisk at noen får magiske evner i perioder. Sånn som det er nå får jeg mer energi av å holde meg i gang. Det er ikke en sprø overlevelsesstrategi. Det er ikke fornektelse. Det er bare…. fint. 

Noen ganger får jeg en intens følelse av at jeg egentlig ikke finnes. At ting som skjer ikke er ekte. Det får meg til å le igjen. Da kan jeg jo gjøre hva jeg vil.

Og det er nettopp det jeg skal.

4 kommentarer
    1. Tanteste tante: Takk min kjæreste tante G-streng. Er det noen som skjønner noe om dette, ja da er det deg. Ingen tvil om det. Skulle ønske du var her nå sammen med meg. Så kunne vi hatt fest på dette bygget. Tror det er flere enn bare deg og meg som hadde trengt det her forråsiresånn.

    2. Hei Eline.
      Så bra at du føler at livet er fint. Jeg kjenner meg igjen i det du beskriver. Noen ganger blir sanseintrykkene mye mer intense. Det er akkurat som du skriver: Farger blir sterkere, musikk vakrere, og lukter mer intense. Da er det bare å slippe kontrollen og hengi seg til nytelsen.
      Vet du hva jeg gjør når jeg synes livet er fint? Da tar jeg og gjemmer opplevelsen på et hemmelig sted. Inne i meg. Da kan jeg ta frem denne opplevelsen og gjenoppleve den en dag når livet ikke er så fint.
      Lykke til videre, Eline! Jeg ønsker deg alt godt.
      Roger

    3. Anonym: Det var en fin ting å gjøre Roger. For det er sant – livet er ikke alltid like fint. Da gjelder det å ta vare på skatter. Kanskje gjemme de litt inni seg, slik at man kan grave de litt frem når det virkelig trengs 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg