Å PUSTE I FIRKANTER

Det er som om jeg puster inn, men glemmer å puste ut. Akkurat som en ballong fylles jeg opp med luft. Og litt etter litt letter jeg fra bakken. Vil jeg noen gang lande igjen?

Det startet med et kaos av tanker. Jeg registrerte prikking i huden. Synet ble slørete, og hjertet dunket for harde livet. Som en forsvarsmekanisme begynte jeg å hive etter pusten. Min første tanke var at jeg, i en alder av 25, kom til å dø av hjerteinfarkt. Så sto jeg der da. På Kirkeristen, midt i Oslo sentrum. Er det her jeg skal dø, tenkte jeg.

Trikken som jeg trodde skulle frakte meg hjem kom. Sjanglende kom jeg meg på den. Det gikk noen minutter før jeg oppdaget at jeg hadde satt meg på feil trikk. Om mulig økte pulsen min enda et par hakk. Jeg kjente det pulserte i halsen. Jeg kom meg av på neste stopp mens jeg pustet og peset alt jeg kunne. Jeg så det var 4 minutter til den riktige trikken kom. Det ble de lengste 4 minuttene jeg har vært igjennom noen gang. Jeg må ha pustet ganske høyt, for en fremmed dame kom bort til meg og spurte om alt gikk bra. Jeg forsøkte meg på en smil og nikket høflig uten å si noe. Tårene i ansiktet mitt må ha avslørt meg. Den fremmede damen sto hvertfall i nærheten av meg helt fram til trikken kom.

Utrolig nok kom jeg meg hjem til slutt. Og til min store overraskelse var jeg fremdeles i live. Men hvis det ikke var et hjerteinfarkt, hva kunne det da være? Så kom jeg på det. Som en venn som jeg ikke hadde sett på mange år. En venn jeg i lang tid hadde forsøkt å unngå. Dette er angst. Jeg tok et godt åndedrag og sa høyt til meg selv, det er angst Eline. Angst er ikke farlig. Det er fryktelig ubehagelig, men det går over. Det vet du. 

Men det gikk ikke over. Det hadde knytt seg skikkelig til i brystet. Jeg vrengte hver eneste hjernecelle i håp om å komme på et magisk triks. Tross alt har jeg hatt en del kognitiv terapi, og jeg burde vel få bruk for noe av det nå, tenkte jeg. Jeg forsøkte alt jeg kunne og tenke positive tanker. Angst kan være bra. Du kjenner at du lever nå Eline. Dette er bra osv. Men knuten i brystet ble bare større. Dumme, dumme kognitive terapi, tenkte jeg.

Jeg la meg ned på sofaen. Tenkte at nå var slaget tapt. Så mange år med terapi og jeg takler ikke en gang et forbanna angstanfall. Jeg lukket øynene i noen sekunder før jeg åpnet de igjen. Jeg festet blikket rett mot vinduet foran meg. Som vinduer flest er også mitt vindu firkantet. Så kom jeg på noe behandleren min sa til meg i barne- og ungdomspsykiatrien en gang, for noe som virket som hundre år siden. Du må prøve og puste i firkanter Eline. Som tenåring var jeg en del plaget av angst, noe vi jobbet mye med i terapi.

Tilbake til sofaen og vinduet. Jeg registrerte knuten i brystet som nå hadde vokst seg stor som et blomkålhode. Jeg så på vinduet foran meg og tenkte at en slik firkant umulig kunne være løsningen på et potensielt hjerteinfarkt. Men når man er nær døden blir man vel desperat og forsøker det meste. Jeg startet i det ene hjørnet av vinduet og trakk pusten. Jeg fulgte den ene siden av vinduet og pustet langsomt ut fram til neste hjørne. Så trakk jeg pusten like langsomt inn mens jeg fulgte denne siden av vinduet fram til neste hjørne igjen. Dette repeterte jeg en del ganger, fram til pusten min sakte men sikkert hadde roet seg.

Tenk at noe så idiotisk og banalt som å puste i en firkant skulle hjelpe meg. Tenk at noe en behandler sa til meg da jeg var 16 år gammel skulle redde meg fra døden i en alder av 25. Noe så enkelt.

Jeg følte meg litt dum der jeg lå på sofaen og pustet i takt med et vindus fire hjørner. Men det funket. Jeg følte mestring. Og jeg følte meg takknemlig for at jeg en gang hadde en behandler som hadde et så konkret og enkelt tips. Et tips jeg husket på.

Jeg skal ikke bagatellisere angstproblematikk, for jeg vet av egen erfaring at det kan være svært utfordrende, vondt og vanskelig. Og det finnes nok tusenvis av tips og råd for å mestre det. Mye handler nok om å finne sin egen strategi. Samme om det er å snu på tankemønstre, ringe en venn, lese alfabetet baklengs, eller å puste i firkanter. Det som fungerer best for deg og dine utfordringer er det du bør gjøre.

Jeg ble litt overveldet av det angstanfallet jeg nå har beskrevet. Mye av grunnen til det er nok at det var så lenge siden sist jeg opplevde det. Jeg har klart å venne meg til lysende hender og til stemmer fra veggen, men ikke til hyperventilering.

Det jeg vil fram til med denne fortellingen er at det noen ganger kan være de enkleste ting som skal til for å gjøre en vanskelig situasjon litt enklere å stå i. Det behøver ikke alltid være de mest kompliserte teknikkene som skal til. Det er ikke alltid lett å huske på magiske triks man har lært en eller annen gang tilbake i tid. Men dersom man øver vil det kanskje bli litt lettere neste gang. Ett steg om gangen. Jeg er overhodet ingen ekspert. Jeg har ingen doktorgrad i angstlidelser. Jeg er bare et menneske som puster i firkanter. Jeg må også øve meg. Ett steg om gangen.

 

#psykiatri #psykiskhelse #helse #angst #terapi

8 kommentarer
    1. Hei igjen jenta mi! 😊
      Du er igjen så utrolig flink til å formulere deg sånn at andre kan forstå….selv de uten lidelser eller også andre med angstanfall.
      Det rådet med å puste i en firkant det hjelper faktisk😊 har prøvd det ut selv.
      Nei du har ingen Dr.Grad i noe enda hverfall men du sitter inne med utrolig mye kunnskaper som du villig deler med oss andre her ute! Elsker deg, klem mamma ❤❤❤

    2. Hei Eline.
      Jeg leser bloggen din med interesse. Jeg synes du er både intelligent og velreflektert.
      Når det gjelder angst, så hjelper fysisk trening. Hvis du utfører en god treningsøkt, og avslutter med en varm dusj, så kommer du til å føle deg mye bedre.
      Og med mindre du har en hjertesykdom, så dør du ikke av hjerteinfarkt når du er 25 år, uansett hvor hardt du trener.
      Ønsker deg alt godt.
      Roger

    3. Det enkle er ofte det beste. Midt oppi situasjonen klarer ingen å huske lange kompliserte kognitive lærebøker. Nå har du faktisk lært bort noe enkelt. Noe de fleste vil huske, og kunne øve seg på 😊

    4. Hei Eline 😙
      Du er så utrolig reflektert i det du skriver, og ikke minst beskriver. For et flott og egentlig enkelt tips, å puste i firkanter 😊
      Stolt av deg og hva du har oppnådd ❤ klem fra Liselotte

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg