JEG EIER SYKDOMMEN MIN

Jeg har i lang tid vært styrt. Jeg har vært styrt av sterke ideer. Ideer om at jeg måtte finne et viktig svar på noe uforklarlig der ute i verden et sted. Det som fagfolk ville kalt vrangforestillinger. Jeg har vært styrt av stemmer fra veggen. Stemmer som har befalt meg om å gjøre ting. Det fagfolk ville kalt hørselshallusinose. Jeg har vært styrt av mine fargede, lysende hender, også kalt psykotisk symptomer. Jeg har vært styrt av en berg-og-dal-bane av sterke følelser. Humøret har svingt opp og ned i sterkere grad enn hva jeg har klart å håndtere. Dette kalles ofte affektive symptomer.

Legger man alle disse symptomene sammen får man det som i diagnosesystemet kalles en schizoaffektiv lidelse. Det høres kanskje skremmende ut, men jeg lar meg ikke skremme så lett. Jeg har med tiden forstått at denne betegnelsen, selve diagnosen, er ment mer som en forklaring på en tilstand, enn som en skremmende sykdom.

Jeg har vært styrt i lang tid. Styrt av symptomer, styrt av sykdom. På mange måter har sykdommen eid meg. Det er det slutt på. Selv om jeg fremdeles har diagnosen schizoaffektiv lidelse, føler jeg at det i dag er jeg som eier sykdommen, ikke omvendt. Jeg eier sykdommen min.

Jeg har sagt før at jeg er ikke schizoaffektiv, jeg har en schizoaffektiv lidelse. Forskjellen her er stor. Jeg er ikke en diagnose på to ben. Jeg er et menneske med en sårbarhet, akkurat som alle andre mennesker.

Noen mennesker kan være spesielt sårbare for å få en type sykdom, andre mennesker kan være sårbare for å få en annen sykdom. De aller fleste mennesker har en eller annen skavank. Enkelte skavanker er mindre eller større enn andre. Det feiler oss alle et eller annet. Det er det bare å konstatere med en gang. Ingen av oss er perfekte. 

Dessverre har jeg inntrykk av at det er lettere å være åpen om ting som diabetes, epilepsi eller leddgikt, enn om de mer alvorlige psykiske lidelsene. Vi har kommet et godt stykke på vei, men det er fremdeles en lang vei igjen. Mitt ønske er å være med på å gjøre den veien litt enklere. Jeg skal hvertfall gjøre det jeg kan.

Jeg får ofte spørsmål fra folk om hvorfor jeg har brukt så lang tid på studiene. Mitt standardsvar har vært at det er på grunn av sykdom. Det er veldig mange som da blir nysgjerrige og som spør hva slags sykdom jeg har. Når jeg da velger å svare ærlig, at det er på grunn av en psykisk lidelse, blir det fort stille og folk spør ikke mer. Det er egentlig helt greit. Men jeg tenker at mye handler om at man kanskje vet for lite, og at man er redd for å gjøre vondt verre. Mye handler nok også dessverre om at psykiske lidelser fremdeles er tabubelagt.

Når jeg sier at jeg i dag eier sykdommen min så ligger det mer i det enn at jeg ikke lenger er styrt på samme måte som før. Med det mener jeg at jeg ikke lenger er et offer for et stort og uforklarlig fenomen. Nå vet jeg så mye mer. Jeg vet mer om lidelsen. Jeg vet mer om sårbarheten min. Jeg vet hvilke forholdsregler jeg må ta, hva jeg må være forsiktig med, og hva jeg må passe meg for. Det er faktisk jeg som styrer skuta.

Kanskje skriver jeg dette fordi jeg er i en god periode nå, og fordi det derfor er lettere å ha dette fokuset. Det er mulig. Men da tillater jeg meg selv å føle på styrken jeg har nå, og så lenge den måtte vare framover. Og skulle det snu, noe som selvfølgelig kan skje, så er jeg sikker på at jeg er bedre rustet til å takle det som måtte komme nå enn jeg var tidligere.

Jeg har mer erfaring. Jeg vet mer om hva som funker. Jeg vet hvertfall hva som ikke funker. Jeg har et fantastisk hjelpeapparat i ryggen. Og jeg tror faktisk jeg vil være i stand til å kunne ta mot denne hjelpen dersom det skulle være nødvendig. Vi trenger alle mennesker hjelp i ny og ne. Det er det ingen tvil om. Man er ikke mindre sterk selv om man tar i mot hjelp, tvert i mot. 

Det viser styrke og innsikt. Og det er svært verdifullt.

 

#psykiatri #psykiskhelse #mentalhelse #schizoaffektivlidelse #psykose

6 kommentarer
    1. Så sant Eline. Ta eierskapet til diagnosen din. Du er IKKE diagnosen. Viktig forskjell.
      Tror mange hadde klart seg bedre med sin diagnose, enten den er psykiatrisk eller somatisk, dersom de hadde klart å tenke som deg. Å ikke styres av sin diagnose er viktig, enten det er hjertefeil, schizofreni eller noe annet. Har sett mennesker med hjertefeil gå helt til grunne fordi de lar seg helt styre av sin diagnose..
      Stå på og gjør oss alle litt smartere Eline. 🙂
      Takk igjen.
      Klem

    2. Hei!
      Syntes det er så bra med denne bloggen, og at du kommer ut offentlig i avisen med dine opplevelser.
      Selv har jeg slitt med mye det samme som deg, og vet hvor viktig det er med åpenhet rundt slik problematikk. Spesielt syntes jeg det er tabuen rundt det hele som er værst. Det å føle seg så annerledes fra andre og ikke tørre å snakke om hva man sliter med, slik andre med fysiske sykdommer kanskje kan i større grad.
      Ville bare si at du er tøff som skriver denne bloggen og at det er så mange som sliter med akkurat det samme, selv om det ikke ser slik ut! Syntes det er forbløffende å høre at du fikk fortalt at du ikke kunne bo alene eller studere. Det er så feil!, har hørt og vet selv om mange eksempler hvor mennesker med psykoseproblematikk har studert, jobber og får familie. Det gjelder bare å ikke gi seg og forebygge rigktig!
      Så stå på, det skal jeg også!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg