KJÆRE ALLE SAMMEN

Jeg har vært litt i tvil om jeg skulle dele dette, men jeg velger nå å gjøre det. Disse linjene sier svært mye om kontrastene jeg, og de rundt meg, har måttet leve med. Disse linjene inneholder kanskje den mørkeste dalen i mitt liv. Jeg var overbevist om at eneste utvei var å gjøre slutt på det hele. Jeg valgte derfor å skrive et brev til mine nærmeste.

Kjære alle sammen

Jeg tenkte det var greit jeg ga fra meg noen ord til dere. Det siste jeg vil nå er at dere skal sitte igjen med spørsmål, eventuelt føle noen form for skyld for det jeg nå har gjort. For det er nemlig jeg, og kun jeg, som har ansvar for dette. Det er bare jeg som har tatt dette valget. Det at jeg ikke ønsket å være en del av dette livet lenger er noe som har ligget i tankene mine over lang tid – periodevis sterkere enn ellers.

Mange vil nok kalle valget mitt både egoistisk og utenksomt. Og kanskje er det det. Men jeg har vel stort sett i mitt liv vært alt annet enn egoistisk. Store deler av mitt liv har jeg brukt på å vise hensyn til andre. Jeg har vært redd for å såre andre, redd for ikke å være bra nok, og jeg har vært redd for å være til bry. Den siste tiden har jeg tenkt på at jeg nå ville gjøre dette for meg selv, egoistisk eller ei. Jeg håper at dere med tiden vil forstå og respektere mitt valg.

Jeg ville finne en måte å dø på som ikke var veldig smertefull, slik at dere slipper å tenke på om jeg følte noen fysisk smerte på forhånd.

Fysisk smerte har jeg vel aldri vært noe særlig redd for, jeg tror jeg har hatt en høy smerteterskel. Psykisk smerte derimot har vist seg at ikke er min styrke. Jeg vet at jeg har taklet en del motgang, men det har da alle andre mennesker og. Jeg er ikke noe spesiell på den måten. For noen mennesker føles det rett og slett ikke riktig å leve. Dette gjelder da også meg.

Jeg har forsøkt, og det må dere tro meg på. Jeg har forsøkt på mange forskjellige måter å finne sinnsro, finne en måte jeg kan forholde meg til denne verdenen på. Det har jeg da ikke klart. Men jeg ser ikke det som noe nederlag. 

Mens jeg skriver dette kan jeg faktisk kjenne på en lettelse. En lettelse over at smerten hos meg snart vil være over.

Det er mange rundt meg som har vært utrolig gode med meg. Fantastisk flotte mennesker som har gitt meg mye i mitt liv. Mennesker som har fått meg til å le, til å føle trygghet, til å finne troen på meg selv, mennesker som har vært der for meg uansett. Tusen takk for det. Dere vet hvem dere er. 

Jeg vet med meg selv at det vondeste for meg er å se at de jeg er glad i har det vondt på en eller annen måte. Jeg håper jo at dere er glad i meg, og at dere ikke ønsker jeg skal ha det vondt. Når dere leser dette har jeg det ikke vondt lenger.

Så vil jeg bare ha sagt det at jeg ikke ønsker noen begravelse. Dere må gjerne kremere meg, men ingen sørgestund eller lignende. Kanskje dere heller kunne dratt på en Susanne Sundfør konsert sammen og bestilt alle billettene i mitt navn, det ville vært kult. Så er dere selvfølgelig klar over mitt ønske om å donere vekk organene mine dersom det skulle være mulig. Dette er viktig.

Sånn aller sist så vil jeg bare nevne at det jeg måtte eie av verdier (eller en student har kanskje ikke så mye å skryte av, men dere skjønner hva jeg mener) ønsker jeg at skal deles mellom mine aller nærmeste. Det er viktig at husleien for meg blir prioritert i første omgang. 

Ta vare på dere selv. Lev livet. Ha det gøy. Spis sjokolade. Glad i dere.

Eline

Mye har skjedd siden den gangen jeg skrev disse linjene. Gudskjelov. På denne tiden var jeg så langt nede i kjelleren man kan komme. Jeg var fryktelig selvsentrert. Jeg var så opptatt av min egen smerte at ingenting annet betydde noe.

Siden den gang har jeg kjent på hvor mye jeg elsker livet. Jeg har kjent på en intens lykke over å være tilstede blant mennesker jeg bryr meg så uendelig mye om.

Siden den gang har jeg hatt flere maniske episoder, noe som betyr at jeg virkelig har kjent på ytterkantene dette livet kan by på.

Siden den gang har jeg vært psykotisk flere ganger. Jeg har vært overbevist om at jeg har hatt magiske evner.

Siden den gang har jeg fått hjelp. Masse hjelp.

Siden den gang har jeg tatt tilbake livet mitt.

Jeg deler dette med dere fordi jeg ønsker å få fram at det finnes håp. Ting blir bedre. Og det finnes hjelp å få. Både blant venner og familie, og blant profesjonelle. Det er jeg et levende bevis på. Snakk med de rundt dere om hvordan dere faktisk har det. Livet er for kort til å late som. Det å ha et ønske om å dø er det mange som kjenner på en eller flere ganger i løpet av livet. Det er ikke farlig i snakke om, men det kan være farlig hvis man lar være å snakke om det. Ta i mot hjelp og støtte fra de rundt, for det vil bli bedre. Kanskje kan det ta litt tid, men tro meg – det er verdt å vente på.

 

#psykiatri #psykiskhelse #mentalhelse

4 kommentarer
    1. Vet ikke hvor jeg skal begynne jenta mi…
      Dette er det tyngste jeg som mamma har måttet lese. 😢 Tårene renner i strie strømmer etter å ha lest ditt avskjeds brev fra livet. Helt ubeskrivelig vondt å lese at du har gått med disse tankene og ikke har delt det. Du er det aller mest dyrebare jeg har og vet ikke hvordan jeg ville reagert om du hvirkelig hadde gjennomført planen din! ❤❤❤😢😢😢
      Vit det jenta mi at jeg setter pris på at du har delt det nå, selv om du er mye mye bedre!😉😇
      Dette innlegget har hvirkelig gått sinnsykt sterkt innpå meg. Hjertet mitt blør for deg Eline min!!
      Igjen sterkt og godt skrevet hilsen tårevåt mamma 😢 Godt du har det bra i dag ❤😇🤗

    2. Mamma: Det er nok kanskje vanskelig å lese ja, men i mitt tilfelle har det jo en lykkelig slutt. Hvertfall enn så lenge 🙂 Man vet aldri hva livet bringer en, men man vet noe om at vil svinge. Jeg tenker at det er like viktig å dele oppturene som det er å dele nedturene. Takk for at du leste, og takk for gode ord <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg