NÅR UNNSKYLD IKKE HOLDER

Selv ikke lyden av min egen mormors gråt fikk meg til å slutte.

Jeg måtte reise. Jeg hadde jo lysende hender, og det betydde at jeg måtte reise. Ikke sov jeg, ikke spiste jeg. Jeg vandret rundt på morgenen, på kvelden, som på natten. Og slik holdt jeg det gående. 

Jeg leide bil og bestemte meg for å kjøre rundt for å finne en bestemt person. Kanskje en med lysende hender. Jeg reiste til Kristiansand uten hell. Jeg måtte snu. Jeg tok turen til Trondheim, men måtte snu ved Tynset da jeg oppdaget at jeg ikke hadde tatt med meg et viktig maleri som ville ha stor betydning for ferden videre. Jeg tok flyet til Stockholm, men fant ingen med lysende hender der heller. 

Det betydde ingenting at familie og nære venner var bekymret. Jeg måtte adlyde stemmene fra veggen. Jeg hadde et oppdrag, og det var det som betydde noe. Ingenting annet. 

Jeg stoppet ikke før noen stoppet meg. Tvangsinnlagt for ørtende gang. Fratatt førerkortet, fratatt friheten, og ikke minst tvangsmedisinert. For meg var det fullstendig katastrofe. Jeg hadde ikke tid til dette. Hvordan skulle det da gå med oppdraget mitt? Oppdraget som jeg hadde lagt så mye tid og krefter ned i. 

Fortvilet ringt jeg rundt til mine nærmeste. Jeg tror aldri jeg har grått så mye som jeg gjorde da. Det var ingen som forstod meg. Det var ingen som kunne fjerne smerten min. Jeg kommer aldri til å glemme desperasjonen min. For alt handlet jo om meg, gjorde det ikke?

Jeg vet nå at jeg har vært egoistisk. Man kan bli fryktelig selvopptatt av å være syk. Jeg har rett og slett ikke evnet å se de rundt meg. Jeg har ikke hørt deres bekymring. Jeg har vært helt oppi mitt eget hode. Jeg hadde et oppdrag som handlet om meg og om mine behov. Jeg var i min egen verden. En verden som ikke rommet andre eller andres meninger.

Jeg kan ikke forestille meg hvordan det er å se sin egen datter kaste bort livet sitt på en vrangforestilling. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det er, for en venn, å være vitne til slike berg-og-dal-baner. Jeg var umulig å nå fram til. Det ser jeg nå.

Dette er jeg oppriktig lei meg for. Jeg tror jeg skal tatovere et sted på kroppen at jeg skal bruke resten av livet mitt til å gjøre opp for meg. For måten mine aller, aller nærmeste har stilt opp på gjør at ord blir fattige. Selv om ordet unnskyld er et svært fint og viktig ord, så ser jeg at det i denne sammenhengen ikke holder.

Jeg håper de rundt meg en dag vil tilgi meg. Jeg har ikke ment noe vondt med noen ting.

 

#psykiatri #psykiskhelse #mentalhelse #tvang #pårørende

6 kommentarer
    1. Hvorfor be om unnskyldning? For noe hvor du er uten objektiv skyld?
      Hvorfor gjøre opp for noe? Noe du ikke har tatt fra noen?
      Bruk heller kreftene dine på å elske dine nærmeste like betingelsesløst som de har elsket deg gjennom dine tunge stunder.
      Så kan vi andre takke deg for den innsikten du gir oss andre. Inn en type lidelse som alltid har vært hysjet ned og vært ukjent for oss.
      Takk Eline. 🙂

    2. Kjære gode Eline
      Det finnes absolutt ingenting å tilgi.
      Vi rundt vet godt forskjell på når det er ‘psykdommen’ som agerer, eller når det er deg 🙂
      Du skal/må ikke gå rundt å tro at du skylder noen noe som helst.
      Bruk energien på det som gjør deg lykkelig

    3. Hei igjen min deilige datter ❤
      Du trenger overhodet ikke be om unnskyldning for noe!! Du har en sykdom lik andre har f.eks. psoriassis.
      Du har gjort det beste du kunne ut ifra de forutsettningene du hadde! 😊
      Du må huske på det jenta mi at livet kommer ikke med Bruksannvisning! Hverken for foreldre, familie eller for den enkelte. ❤
      Det viktigste og beste du kan gjøre er å ta godt vare på deg selv, alle har vi et ego.
      Jeg vil alltid elske deg over alt på jord!!
      Å jeg vil ALLTID være her for deg, min vakkre stjerne! ❤❤❤
      Du er sterk, vis og har god innsikt!!
      Kjempe klem fra stolt mamma ❤

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg