PSYKIATRISK VURDERING

“Pasienten fremstår psykotisk med tankeforstyrrelse, affektavflating og latenstid, virker å være tildekkende. Benekter symptomer på hallusinose. Er svært opptatt av at innleggelsen må være kortvarig, og langt mindre opptatt av hvilken grad av bedring hun trenger å oppnå før utskrivelse. Til dels bagatelliserende og benektende til at hun har vesentlige psykiske plager nå, og tenker selv at hun kun trenger et par netter med søvn. Har flere ganger forsøkt å rømme fra avdelingen, oppgir at hun får panikk av å være her, vurderes ikke troverdig med tanke på samarbeid om utgang, og har hatt innestatus inntil overføring på grunn av rømningsfare.

Pasienten vurderes  å være i behov av videre utredning, behandling og rehabilitering for sin psykotiske tilstand. Symptomutformingen vurderes nå å ha overvekt av psykotiske symptomer, og ved videre diagnostikk må det tas stilling til om pasienten kan ha en schizoaffektiv lidelse.”

Jeg tåler mye. Jeg mener selv at jeg har en høy smerteterskel både fysisk og psykisk. Likevel knakk jeg totalt sammen da jeg leste igjennom tidligere spesialistvurderinger av meg i går. Det var noe med å se de kalde ordene svart på hvitt. Fremmedord, diagnoser, min psykiatriske presens, og beskrivelser av mine desperate rømningsforsøk. Det vekket mange minner. Frustrasjonen jeg har kjent på unner jeg ingen. Avmakten jeg har følt kan ikke beskrives med ord.

I papirene var det mye som gikk igjen. Blant annet at jeg skal ha manglet sykdomsinnsikt. Det er mye mulig at jeg ikke har vært klar over at jeg har vært syk. Jeg føler meg sjelden syk. De gangene jeg har blitt lagt inn har jeg tvert i mot kjent på at jeg har hatt det veldig bra. Jeg er vært litt stresset bare, og hatt fargede eller lysende hender. Dette er kanskje noe av det jeg syns er mest ubehagelig. At jeg ikke har merket selv at ting har gått litt over stokk og stein. At jeg ikke merker at jeg er syk, og at jeg mest sannsynlig trenger litt hjelp. I tillegg er jeg veldig selvstendig, jeg liker ikke å bli fortalt hva jeg skal gjøre.


 

Når det gjelder disse vurderingene så husker jeg at jeg på et tidspunkt var så jævlig lei. Jeg var så lei av å hele tiden bli observert og vurdert med psykiatriske briller. Uansett hva jeg sa eller gjorde ble det sett i lys av en psykose, mani eller en manglende sykdomsinnsikt. Hva skjedde med å se hele mennesket? Jeg husker jeg tenkte for meg selv at nå får det faen meg være nok. Jeg prøvde alt jeg kunne å sette på meg de psykiatriske brillene selv. Jeg begynte å kjenne igjen spørsmålene som kom, og forsøkte å svare det jeg tenkte de ville høre i stedet for hvordan jeg egentlig hadde det. Jeg startet et prosjekt for meg selv. Prosjektet “bli u-manisk”. Dette skal jeg komme tilbake senere.

 

#psykiatri #helse #psykiskhelse #mentalhelse #diagnose #psykose #mani

6 kommentarer
    1. Igjen må jeg berømme deg jenta mi for at du er så “tøff” og evaluerer psykiatrien offentlig og hva det gjør med dere som pasienter!!
      For oss nærmeste pårørende har det vært grusomt med denne BergogDalbanen med følelser i kroppen. Å alt dette pga at Psykiatrien vingler! Sperrer barnet mitt inne og sier hun er veldig syk, overvåking. For neste dag å slippe henne ut i Oslo alene!? Og ingen spm eller et sted hvor pårørende kunne møtes.
      Klem mamma

    2. Nic: Wow, der ble jeg (nesten) tom for ord. Tusen takk kjære Nicole <3 Arnhild Lauveng er en sterk, klok dame, som virkelig er et stort forbilde for meg. Skal faktisk høre henne snakke på Litteraturhuset senere i dag. Det blir spennende.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg