MIN PSYKDOM

Jeg har skrevet her at jeg er en normal jente med en normal diagnose. Det er viktig for meg å avdramatisere psykdommen min, så godt det lar seg gjøre. Jeg har nok vært litt forsiktig med å fortelle folk om diagnosen min, nettopp på grunn av hva som kan forbindes med den. Jeg har vært redd for merkelapper, og for å bli satt i bås. Men siden jeg skal redde verden. Litt. Siden jeg vil være med på å fjerne tabuene rundt omkring, får jeg vel dele dette også.

Jeg har diagnosen schizoaffektiv lidelse. Jeg fikk satt denne diagnosen etter en lengre utredning for et par år siden.

På store norske leksikon står følgende: Alvorlig psykisk lidelse (psykose) kjennetegnet ved samtidig forekomst av symptomer og tegn på schizofreni og bipolar lidelse. Avgrensningen overfor på den ene side bipolar lidelser med periodevise stemningsendringer, og på den annen side schizofreni med uvanlige vrangforestillinger (stemningskongruente vrangforestillinger) kan være vanskelig.

Om symptomer står det: Symptomene kan være oppstemthet og gi et manisk preg samtidig som personen er hørselshallusinert i form av kommenterende stemmer slik det sees ved schizofreni. Noen kan også i perioder være svært urolige og forvirrede, ha vrangforestillinger (paranoide symptomer) uten schizofreni preg og vise bevegelsesforstyrrelser.

Livet består jo selvfølgelig av opp- og nedturer. Litt som en berg-og-dal-bane. Det er bare det at for noen har denne turen på berg-og-dal-banen litt lavere bunner og litt høyere topper enn hva som er å anse som “normalt”. Selv elsker jeg å være i fornøyelsesparker, samme hvor gammel jeg blir. Men det er nå engang sånn at har man tatt den samme berg-og-dal-banen, med toppene og bunnene, mange nok ganger etter hverandre  ja da blir man faktisk litt kvalm og uvel til slutt. Litt sånn er det med min lidelse også.

Jeg tenkte jeg skulle dele litt av mine egne erfaringer med symptomer jeg selv har hatt litt senere.

Selv om jeg HAR en schizoaffektiv lidelse betyr ikke det at jeg ER schizoaffektiv. Det er en enormt stor forskjell.

Når det gjelder diagnoser så jeg er jeg ikke så veldig opptatt av hva det heter. Depresjon, schizofreni, bipolar lidelse, klin koko, ja samme kan det være. Det viktigste er jo at man får rett hjelp til rett tid. Og at man etterhvert får innsikt nok til å være selvstendig og selvhjulpen. Jeg føler at jeg er det nå. Men det har kostet, og det har tatt tid. I dag kan jeg si at jeg har det bra og faktisk mene det. Jeg hadde ikke vært der jeg er i dag hadde det ikke vært for familie, gode venner, og en stødig behandler.

Jeg har hatt samme behandler siden tidlig i 2014. Hun har fulgt meg hele veien og ikke gitt meg opp. Den kontinuiteten har betydd uendelig mye. Og dette er en dame med tak i. Jeg er ikke noe persilleblad så jeg trenger at folk sier ting som det er, og det gjør hun. Det er jo ikke slik at man kan ha kjemi med alle, og sett i lys av det så har jeg jo nesten vunnet i lotto. Jeg har en behandler jeg stoler på, en behandler som kan få meg til å le, en behandler som vet å stille de rette spørsmålene. Dette er verdifullt. 

 

#psykiatri #helse #psykiskhelse #tvang #diagnose #sykdom #psykose

3 kommentarer
    1. Bare så det er sagt: Eline er en oppgående intelligent jente med guts, meninger og en stor porsjon medmenneskelighet. Diagnosene kan høres skremmende ut, men alt vi ikke skjønner er skremmende. Lær derfor personene og diagnosene å kjenne før det dømmes. Det er ingen på gata som ser Elines diagnoser, hun er like pen og vanlig som de som kalles for vanlige.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg