HVORDAN MØTE MENNESKER NÅR DE ER SYKE

For litt siden fikk jeg et spørsmål som fikk meg til å tenke. Et spørsmål som oste av omsorg og godhet. Det var ei som lurte hvordan hun skulle møte folk når de var syke. Jeg ble faktisk rørt av spørsmålet. For etter 4 år med inn og ut av sykehus kan jeg telle på en hånd hvor mange ganger jeg har fått det spørsmålet.

Jeg ble glad og ydmyk for spørsmålet. Men jeg skjønner at her finnes det ikke noe fasitsvar. Det jeg vet er at sykdom er noe som angår oss alle. Enten direkte, eller indirekte. Det å være somatisk eller psykisk.

Psykiske lidelser er like utbredt som somatisk sykdom. Men jeg tror enda det er slik at majoriteten finner det enklere å møte en person med en kreftdiagnose enn en person med en psykoselidelse. Hvorfor er det slik?

Jeg skal nå forsøke og svare litt på spørsmålet. Igjen, her finnes det ingen fasitsvar. Hva jeg finner godt, og hva jeg opplever at har hjulpet meg, er det ikke sikkert at vil være bra for andre. Vi er jo alle forskjellige individer som opplever ting ulikt. Likevel har jeg stor tro på at vi har en del ting til felles. Da tenker jeg også på hvordan vi ønsker å bli møtt når vi er på vårt mest sårbare.

Jeg kan prøve og svare litt på hva jeg har opplevd som bra fra mine nærmeste. La meg bare gjøre det helt klart med en gang at jeg er ingen enkel person å ha med å gjøre når jeg er syk. Jeg blir både vanskelig å snakke med og til. I tillegg blir jeg impulsiv, tankeforstyrret, og mister litt kontakten med virkeligheten. Dette er noe som skremmer mange. Det er en tilstand som gjør vondt for de rundt meg, men som først og fremst er vond for meg.

Jeg vet ikke hvordan du reagerer når du blir syk. Kanskje blir du redd. Hvordan oppfører du deg da? Selv rømmer jeg. Jeg trekker meg vekk fra situasjonen. Jeg har mange ganger opplevd at mennesker rundt trekker seg unna meg. Det oppleves ikke godt. Andre blir sinte når de blir redde. Jeg har gjentatte ganger opplevd å bli kjeftet på av nær familie. Som om psykosen skulle kjeftes ut av meg. Det gjorde bare at jeg trakk meg unna, og ble enda mer redd.

Nå vet jeg ingenting om hvordan du eller dine er når sykdom rammer. Men det jeg vet er at å være syk ikke er en god tilstand å være i. Mange blir veldig redde, og dette kommer til uttrykk på forskjellige måter. Når jeg blir redd så er det en ting jeg automatisk søker. Trygghet. En helt naturlig reaksjon etter min mening.

Når de rundt meg på et eller annet vis har klart å vise meg trygghet har jeg fått det litt bedre. Noen ganger er det så lite som skal til. Kanskje bare at en person er i samme rom som meg. Eller en ekstra telefonsamtale på kvelden. Andre ganger har det vært utrolig godt når noen virkelig ser meg. At noen forteller meg at de ser meg. At de ser jeg ikke har det noe godt, men at de ønsker å være der for meg uansett. Støtte meg. Høre på meg. Uansett hvor sykt det jeg forteller måtte være.

Foto: Atle Kvia

Igjen, jeg vet ikke hvordan du eller dine er når sykdom rammer. Men vi trenger alle mennesker å bli sett. Frisk som syk. Vi trenger alle å bli trodd på. Når jeg har vært på mitt verste har jeg omtrent ikke sett forskjell på opp og ned. Det siste jeg trenger da er at folk stresser seg opp, kjefter, og trekker seg unna meg.

Det rareste jeg fikk høre en gang var at man måtte være klin gæren om man hadde psykoser. La meg bare si det så klart som at nei, det stemmer ikke. Jeg skal ikke gjøre noe større poeng ut av dette. Og jeg håper at du som leser forstår hvorfor.

Selv om hjernen min kanskje fungerer litt annerledes i perioder, betyr ikke det at jeg ikke kan snakkes til. Selv om jeg har lysende hender og tror det bor noen inne i veggen min så betyr ikke det at folk bør snu ryggen og gi meg opp. Jeg er fortsatt et menneske. Et menneske utstyrt med følelser. Akkurat som deg.

Slutt å tulle! Du har ikke lysende hender. Det bor ingen i veggen din. Du må slutte og tulle Eline. Jeg grøsser. Ville du bedt en kreftpasient slutte og tulle når vedkommende fortalte om hvor vondt ting var? Nei, jeg tror ikke det.

Jeg er bare ett menneske. En sykdom. En historie. En av mange. Men vi er alle like like som vi er forskjellige. Hvordan møter du dine nærmeste når de er syke? Hvordan ønsker du å bli møtt når du er på ditt mest sårbare?

 

#psykiatri #psykiskhelse #mentalhelse #elineredderverdenlitt #psykose #psykisklidelse #sykdom #pårørende

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

elineredderverdenlitt

elineredderverdenlitt

26, Oslo

Jeg er en helt normal jente med en helt normal diagnose. Jeg vil på denne bloggen dele noen av mine erfaringer, og på den måten redde verden. Litt. Ønsket mitt er å fjerne tabuer rundt psykiske lidelser. Kontakt: elineskaar91@gmail.com

Kategorier

Arkiv

hits