STILLHET ER IKKE FARLIG

Det var tirsdag ettermiddag. Personalet hadde samlet seg bak en PC-skjerm på vaktrommet. Eller, i glassburet som vi kaller det her. De fleste pasientene var på rommene sine. Matsalen var tom. Hadde det ikke vært for pipingen fra kjøleskapet og for nynningen til den hyggelige kjøkkendama som vannet blomster, så ville avdelingen mest sannsynlig vært helt stille. Det tilhører sjeldenheten.

En gutt på min alder, en litt eldre dame og jeg plasserte oss på TV-stuen. Men vi så ikke på TV. Vi så ut. Ut vinduene. Nå var det helt stille. Sildringen av vannet som traff jorden til de slitne potteplantene hadde stoppet. Det var ingen nynning lenger heller. Det var bare oss. Oss og stillheten.

Siden det er bestemte temaer vi helst bør unngå å snakke om her, og siden de fleste av oss har nok med vårt eget, ble det til at når vi først åpnet munnen så snakket vi om det nordmenn aller flest snakker om. Været.

Jeg hater å snakke om været. Værsnakk minner meg om sykehus, det å være innesperret, og på dårlig small talk. De fleste med sansene i behold klarer selv å oppfatte hva slags vær det er fra dag til annen. I mine øyne er ikke det et tema som trengs å diskuteres noe mer. Det finnes så mange viktigere ting å bruke tiden på. Været får man ikke gjort noe med likevel.

Jeg har aldri vært noe god på small talk. Hopper gjerne rett til - Tror du på Gud? Hva stemmer du politisk? Har du hatt selvmordstanker noen gang? Hva er egentlig tid? Og så videre. Den småpraten har liksom aldri helt vært min greie. Så da lar jeg heller være og snakke. Du er så god på stillhet du Eline, er det flere som har sagt til meg. Eller - du ser så tankefull ut Eline, får jeg ofte høre.

Jeg er nok ofte både stille og tankefull. Men det er faktisk ikke alltid man behøver å si noe. Noen ganger snakker stillheten for seg. Jeg tror ikke man skal være så redd for såkalte pinlige stillheter. Kanskje man er sliten, eller kanskje man rett og slett ikke har noe å snakke om akkurat der og da. Da behøver man ikke presse frem en åpenbar ytring om at, nei nå regner det jaggu igjen. Eller, tror jammen det har snødd litt i dag morges. Stillhet er mer enn bra nok. Stillhet er helt ok og ikke farlig.

Tilbake til TV-stua den tirsdags ettermiddagen. Nå er det jammen meg fint vær ute, sa jeg høyt etterfulgt av et sukk. Jeg kjente jeg krympet meg litt i det jeg kommenterte været. Det strittet liksom litt i mot mine prinsipper. Jeg sank ned i stolen og tenkte for meg selv at jeg skulle ønske jeg var der ute.

Jeg fikk ikke akkurat den største responsen. Vi var stille en stund alle sammen, fremdeles tittende ut av vinduene. Det ser faktisk varmt ut, sa gutten ved siden av meg. Den eldre damen og jeg nikket begge bekreftende. For det så varmt ut. Gutten fortsatte med å si at vi var jo i mars, og da var det jo tross alt vår. Sant.

Stillheten herjet rommet på nytt, men det gjorde ingen verdens ting. Tid hadde vi uansett nok av. Alle kunstpauser var hjertelig velkomne. Jo fler, jo bedre.

Den eldre damen reiste seg opp fra stolen sin. Hun rettet litt på den prikkete blusen sin før hun gikk bort til vinduet. Der tittet hun ut lenge. Jeg kunne hverken se at hun så spesielt glad eller trist ut. Det gjorde ikke vi andre heller. Så åpnet hun munnen og brøt stillheten. Hun sa noe som jeg aldri vil glemme. Noe som gjorde sterkt inntrykk på meg. Noe som så enkelt beskriver noe jeg har villet sette ord på i lang tid.

Ute er det vår, men inne er det høst.

Så trist, så vakkert, og så klokt på en gang. 

 

#psykiatri #mentalhelse #sykehus #psykiskhelsevern #pasienter #vår #høst

2 kommentarer

Andres

02.04.2017 kl.11:29

Nei, stillhet er absolutt ikke farlig, mer en glede ofte. Noen ganger er det mer farlig å si noe tenker jeg, det kan sette oss i en større knipe iblant :/ Ja, stillheten kan mange ganger være mer forebyggende :)

elineredderverdenlitt

02.04.2017 kl.14:48

Andres: Sant så sant :)

Skriv en ny kommentar

elineredderverdenlitt

elineredderverdenlitt

26, Oslo

Jeg er en helt normal jente med en helt normal diagnose. Jeg vil på denne bloggen dele noen av mine erfaringer, og på den måten redde verden. Litt. Ønsket mitt er å fjerne tabuer rundt psykiske lidelser. Kontakt: elineskaar91@gmail.com

Kategorier

Arkiv

hits