hits

MEDISINFRIE ALTERNATIVER

Et av mine få lysglimt på psykiatrisk avdeling har vært å lese i aviser. Jeg får ikke med meg så mye av nyhetene ettersom konsentrasjonen ikke alltid er helt på topp. Bokstavene har en tendens til å svømme, og noen ganger faktisk hoppe ut av avisen. Da er det ikke lett å lese. Men jeg leser overskriftene, og jeg syns det er fint å se på bildene. Det er tross alt bedre enn å stirre inn i de hvite veggene. Også syns jeg man ser litt viktig og voksen ut når man leser aviser. Noe jeg har tenkt at kan tjene i min favør. Mulig jeg blir gjennomskuet, men det er i det minste verdt et forsøk.

Selv om jeg ikke fikk konsentrert meg om alt i avisene klarte jeg likevel å få med meg noe som traff meg hardt under min forrige innleggelse. Jeg oppdaget at det pågikk en heftig debatt, da særlig i aftenposten, om medisinfrie alternativer for pasienter med psykoser. De som kjenner meg vet godt hvor skeptisk jeg er til medisiner, og at jeg virkelig har kjempet hardt mot det. Jeg skal omtrent være døden nær før jeg presser i meg en paracet.

Jeg ble naturligvis veldig engasjert i denne debatten. Det er klart at innleggene i aftenposten belyste flere sider av saken. Men ofte var det svært respekterte fagfolk som var av den oppfatning av at pasienter med psykoselidelser behøvde medisiner. Og om nødvendig, med bruk av tvang. Koste hva det koste ville. Ettersom jeg selv har en psykoselidelse gjorde dette meg veldig stresset. I frykt av at noen av sykepleierne skulle lese disse innleggene sørget jeg for å rive ut alt jeg fant i avisene rundt temaet. Her ser dere litt av samlingen min.

Jeg må le litt av meg selv når jeg tenker tilbake på dette nå. Det er muligens litt absurd. Bare fordi jeg rev ut et par debattinnlegg fra avisen så betydde ikke det at de ansatte ikke visste hvordan man skulle utøve tvang eller sette en injeksjon. Det fjernet ikke automatisk sprøytene med antipsykotika. Det har jeg mange bevis på. Kall meg gjerne desperat, men ingen kan si jeg ikke gjorde mitt hvertfall.

Jeg har kommet ut av tellingen for hvor mange ganger jeg har fått medisiner mot min vilje. Det er opplevelser jeg ikke unner noen. Det har ført til at jeg har mistet verdifull tid av min ungdom, slik jeg oppfatter det. Tid jeg aldri vil få tilbake igjen. Det er min opplevelse av det hele, og min opplevelse bør vel være den viktigste oppi det hele.

Jeg husker at jeg tenkte at pleierne ga meg, og andre pasienter, medisiner for å gjøre jobben deres lettere. Det er klart at det er mer behagelig å jobbe med en gjeng zombier enn det er å leke katt og mus hele tiden. Men den tanken skremte meg. Nå vet jeg jo i dag at det ikke er slik. Jeg velger å tro på det gode i mennesker. Jeg tror at pleierne hadde et ønske om å hjelpe meg, ikke dope meg ned å fjerne personligheten min. Det var det jeg følte at skjedde. Jeg sa fra, men ble ikke hørt. Det gjorde vondt. Mer vondt enn alle nålestikkene. Det gjør faktisk enda vondt bare ved å tenke på det. 

Til den dag i dag vil jeg heller gå rundt psykotisk enn å ta antipsykotisk medisin. Dette har jeg hørt flere si, og da må det jo være en grunn. Dessverre er vi mange som har opplevd tvangsmedisinering og traumene som følger. Jeg er redd for at slike opplevelser kan føre til at folk mister tilliten til de menneskene som egentlig bare er til for å hjelpe. 

Jeg er overhodet ingen ekspert i medisin. Jeg er ingen lege. Jeg er bare et menneske. Et menneske som vet svært mye om ulempene med tvangsmedisinering. Jeg mener bestemt at pasienter bør ha frihet til å velge vekk medisiner så langt det er forsvarlig. Det er klart at medisiner kanskje kan være til hjelp for noen. Men for mennesker som er så sterkt i mot det som det jeg er, bør man se på alternative løsninger. For det finnes hjelp å få som ikke inneholder psykofarmaka. 

Bent Høie ytret nylig noe om at mennesker er ulike, og at man opplever behandling på ulike måter. Med medikamentfrie tilbud tar man pasienter på alvor. Pasienter er eksperter på sin egen helse. Nemlig. Jeg blir så glad når jeg hører andre som også har slike holdninger. Vi er nødt til å ta vare på og respektere den autonomien vi har.

Det finnes så mange pasienter innen psykisk helsevesen som ikke ønsker behandling med medisiner. Det må lyttes til, og det må tas på alvor. Det finnes mange andre måter å gi nødvendig omsorg og behandling på. Samtaler og kognitiv terapi er et par av mange eksempler. Det er på tide å ta i bruk kreativiteten. 

Skal man bli behandlet med legemidler uten samtykke er det flere kriterier som skal oppfylles. Pasienten må ha en alvorlig sinnslidelse. Men det alene holder ikke. Det må være fare for eget eller andres liv, eller det må se ut til at medisinering kan føre til at pasienten unngår forverring av sykdommen. Jeg har ikke vært til fare for hverken meg selv eller andre. Jeg har vært psykotisk, og jeg har vært redd. Fryktelig redd. Redsel skal ikke medisineres bort. Det å være redd når man er tvangsinnlagt på en lukket avdeling er, i mine øyne, en helt normal reaksjon på en unormal situasjon.

Når alt dette er sagt så betyr ikke det at jeg er i mot all medisin. Jeg tror det kan hjelpe mange. Jeg går selv på noen medisiner i dag, som fungerer godt for meg. Jeg liker det ikke, men jeg skjønner at det er for det beste. Det jeg er opptatt av er at man skal ha valgmuligheten. Man skal ha muligheten til å velge vekk medisiner dersom man ikke ønsker det, og selv velge den behandlingen man tror mest på. Jeg er opptatt av at man skal bli respektert som menneske, og ikke bare bli sett på som et psykosetilfelle. Er det mulig å få til dette? Ja. Det tenker jeg absolutt er mulig å få til. Gjør vi ikke det så gjør vi noe veldig feil.

 

#psykiatri #helse #mentalhelse #psykiskhelse #medisiner #tvang #psykose #behandling #antipsykotika
 

3 kommentarer

Håkon Rian Ueland

09.02.2017 kl.00:57

Takk for at jeg fikk bruke innlegget ditt på Litteraturhuset i dag. Det gjorde godt å møte deg!

elineredderverdenlitt

09.02.2017 kl.11:56

Håkon Rian Ueland: Det var så hyggelig å høre på! Tusen takk for deling. Kanskje vi ses igjen :)

Håkon Rian Ueland

09.02.2017 kl.12:52

Ja, det håper jeg. Du er hjertelig velkommen til å komme innom kontorene våre i Møllergata 12 - vi har åpent kontor man-ons-fred 12.00-15.00.

Skriv en ny kommentar

elineredderverdenlitt

elineredderverdenlitt

27, Oslo

Jeg er en helt normal jente med en helt normal diagnose. Jeg vil på denne bloggen dele noen av mine erfaringer, og på den måten redde verden. Litt. Ønsket mitt er å fjerne tabuer rundt psykiske lidelser. Kontakt: elineskaar91@gmail.com

Kategorier

Arkiv